Ja, det var faktisk en tanke som streifet meg mens jeg satt i salen på Klingenberg Kino. (Anmeldelse av Hjelp, vi er russ!)

Originaltittel: Hjelp, vi er russ!** Kategori:** Komedie** Spilletid:** 1 time og 32 minutter** Regissør:** Kenneth Olaf Hjellum** Med:** Erlend Bentesønn Fougner, Bjørnar Nilsen Øksenvåg, Marte Aunemo, Even Vesterhus, Kristi-Helene Engeberg, Kristoffer Gustavsen, Vinh Duy Nguyen, Kristoffer Joner, Are Kalvø, Aslag Guttormsgaard

Fredag 15. april hadde filmen «Hjelp, vi er russ!» premiere, og det var duket for fest på Klingenberg kino. Og selv om det var mye festing på lerretet, var det lite å feire for.

Filmen handler om de to kompisene Markus og Robert, som er klare for å markere at 12 års skolegang snart er over (som alle russ?). Russetiden nærmer seg, men når man bor i en gudsforlatt plass som Ødvåg, kan man ikke forvente at feiringen vil bli det helt store. Da pengene som skulle gå til russefeiringen plutselig forsvinner, må de improvisere for å kunne komme seg til russetreffet de har ventet lenge på.

At ingen har laget en film om russ ennå, er i seg selv ganske rart, og det er nok derfor de fleste drar for å se denne filmen. Premieren har blitt satt til et perfekt tidspunkt, rett før russefeiringen sparkes i gang over store deler av landet, og for de som ønsker å varme opp til russetiden, er nok dette en helt grei måte å gjøre det på.

Det er en standard historie med en gjeng festklare og kåte ungdommer som har diverse mål med russeferingen; drikke seg drita og pule. Kanskje ikke ulikt realiteten, men filmen er altså en norsk versjon av de såkalte amerikanske «high school»-filmene, som vi dessverre har sett så altfor mange ganger før.

Målet med hele historien er landstreffet i Stavanger, og for å komme seg dit trenger de penger og en bil. Truls, Kjell Arne og Vigdis blir med på lasset, i tillegg til den kinesiske utvekslingsstudenten Yao Ming, som står for det økonomiske bidraget. Sammen fikser de opp en gammel van, og drar ut på ferden mot landstreffet. Caroline, den fineste dama på skolen, blir også med, noe Markus blir veldig glad for.

For min del nådde aldri filmen helt opp. At de har fått med seg Are Kalvø som den onde rektoren og Kristoffer Joner som den litt småpedofile lensmannen i bygda (begge avbildet), løfter filmen litt. Hadde det ikke vært for de to dyktige guttene der, hadde dette vært en gjennomført amatørfilm. Skuespillprestasjonene er ikke akkurat de beste. Alt som kan gå galt pleier jo å gå galt i slike filmer, denne er selvfølgelig inget unntak.

Det som redder filmen for meg er nok hele konseptet, altså russ som vil gjøre det beste ut av russefeiringen. Mange har vært der, meg selv inkludert. Jeg vet hvordan det er å være russ på et mindre sted, som veldig mange andre. Resten av historien har vi sett før, i så altfor mange bedre gjennomførte versjoner, og det blir rett og slett litt for mye.

Filmen passer nok best for de spesielt interesserte og for de som selv skal i gang med russetiden. Jeg tror nok ikke godt voksne mennesker har lyst til å kaste bort halvannen time av livet sitt på dette her, med mindre de fortsatt prøver å tviholde på russetiden, som «Paradise-Carl», som var en selvskreven gjest både på premieren og festen etterpå.

Dette er ikke en film jeg vil anbefale. Godt festen etterpå levde opp til forventningene iallfall.

Filmen er anmeldt av gjesteblogger Elin Ryen.