**Denne uka har jeg valgt en av de mest ekte og følelsesladde  filmene som noensinne er lagd.

** Originaltittel: **Bang Bang You’re Dead** Kategori: Drama/Thriller** Spilletid: 1 time og 29 minutter Regissør: Guy Ferland Med: Tom Cavanagh, Ben Foster og Randy Harrison **

Det verste jeg vet om er å få spørsmålet om hva mitt favorittfilm er. Det er jo så sinnsykt mange kandidater og så mange som jeg elsker av helt forskjellige grunner, men om jeg blir tvunget til det så ender som regel alltid opp med Bang Bang You’re Dead. Jeg skal prøve å forklare hvorfor (det man som regel gjør i en anmeldelse?). Jeg starter som jeg pleier å gjøre med handlingen.

Denne filmen handler om Trevor Adams. Trevor har blitt mobbet, slått og blitt stappet ned i både toaletter og søplebøtter. Han går til det drastiske skrittet og lagde en bombe og truet med å sprenge opp skolen sin. Han puttet aldri noe eksplosiver i den og skolen var aldri i noen reell fare utenom trusselen. I følge han selv gjorde han det for å få tilbake litt respekt og for at medelevene skulle la han være i fred. Filmen tar oss med til en verden der alt handler om hvordan du ser ut, oppfører deg og hvilke venner du har. Er du ikke likt blir du mobbet, både fysisk og psykisk. Høres det kjent ut? Det bør det. Dette er ungdomsskole og videregående for mange elever over hele verden.

Dette er et tema som jeg tror alltid kommer til å være aktuelt og noe vi aldri kommer til å bli kvitt. Jeg har vært så uheldig at jeg har vært på begge sider av mobbing. Det er lett å si at det ikke skal skje og jeg skjemmer meg over at jeg har bidratt til at andre elever har sliti med skolen. Skolen er en verden som er «meg eller dem». Det er lettere å velge å mobbe andre, fordi da slipper man å bli mobbet selv. Hvorfor det er slik er jo en vanskelig spørsmål, men på min skole så var det rett og slett fordi vi hadde mange lærere som hatet jobben sin, og/eller var dårlige lærere. Jeg kjente meg igjen i denne filmen på mange punkter og denne bør være obligatorisk for alle skoler i vårt landstrakte land.

Filmen starter når Trevor kommer tilbake på skolen og han starter sin harde kamp tilbake til en normal tilværelse. Det som virkelig får filmen opp enda et nivå er at ingen av karakterene har helt feil eller helt rett. Det er ingen svart/hvitt skille, bare masse gråsone. Man skjønner hver eneste karakter på hver sin måte. De som mobber gjør det fordi det er lettere enn å se på seg selv, de som blir mobbet og truer med vold ser på det som sin eneste utvei, lærerne er litt naive men mener det godt. Trevors foreldre vil han alt godt, men er blitt redde for han.

Det er høy kvalitet på skuespillerne i filmen, og flere kommer nok til å kjenne igjen flere av karakterne. Dette er en film med et vanvittig tema og det jeg digger med den er rett og slett at den har så mange muligheter til å lage klisjèer og en «happy-ending» med tanke på at dette ikke er en film som er basert på en sann historie. Men den føles som om den er det. Dette er en film av høy kvalitet og alle bør se den og tenke ekstra over hva du gjør mot andre mennesker.

** **