Å jeg elsker Russel Brand-humoren! Jeg ble nødt til å le skikkelig høyt ved flere anledninger! (Anmeldelse av Arthur)

Originaltittel: Arthur** Kategori:** Komedie Spilletid: 1 time og 50 minutter Regissør: Jason Winer Med: Russell Brand, Jennifer Garner, Helen Mirren, Greta Gerwig, Nick Nolte, Luis Guzman, Geraldine James og Leslie Hendrix

Jeg skal ærlig innrømme at når jeg begynte å høre one-linerne til Russel Brand gang på gang at jeg var mer oppspilt enn ei 14 år gammel jente som har funnet sin første rosa-blogg. Jeg digget Get him to the Greek og Forgetting Sarah Marshall i tillegg til at stand-up’en hans er genial. Men i denne rollen passet han så vanvittig mye bedre, der i Get him to the Greek ble dratt litt for langt et par ganger og Brand tok litt for mye av stoppet han opp i Arthur.

Det var i flere tilfeller under Arthur at det kom fem-seks one-linere etter hverandre og jeg fikk så sinnsykt latterkrampe at jeg vurderte å ta en kjapp tur ut for å samle meg. Jeg er også en av de første til å innrømme at jeg har en vanvittig dårlig humor og det skal som regel ikke mye til å underholde meg. Men i perioder var det faktisk helt krise.

«Arthur» er en modernisering av en film med samme navn fra 1981. Jeg synes det er meningsløst å sammenligne og jeg har sett begge uten at jeg vil dømme den ene mot den andre. Men plottet er nogenlunde det samme: En sanseløst og konstant full milliardærarving vil bare ha det gøy – koste hva det koste vil. Som å kjøpe «Batmobilen» og kræsje den i et landemerke.

Arthur har aldri hatt et forhold til sin ekte mor da hun bare er interessert i å forvalte formuen sin, dermed blir Hobson som er hans barnepike det nærmeste Arthur kommer en morsfigur. I rollen som Hobson finner vi den legendariske Helen Mirren. Mirren leverer som alltid. Samtalene mellom Arthur og Hobson er vanvittig morsomme og Arthur omtaler sin barnepike som sin mor og det er tydelig at det er den eneste personen som han virkelig bryr seg om.

Jeg tror ikke at dere er så dumme at dere forventer dere noe sterk moral, men jeg sier det fordet. Her er det ingen dyp mening, bare syke fester, prosituerte og mye sykt som skjer. Jeg vil også gjerne dra frem Greta Gerwig i hennes birolle som den koselige hverdagsjenta som er den eneste som kan forandre Arthur. Hun er gjennomført søt og bidrar til å krydre opp filmen. Jeg så henne også nylig i No Strings Attached og også her spiller hun bra. Får håpe hun får en rolle som utfordrer skikkelig, slik at vi virkelig får se hva hun kan by på.