En av sommerens klart største filmer hadde verdenspremiere onsdag 29. juni og jeg hadde jo selvfølgelig ikke noe annet valg enn å ta turen for å være der på første visning på dagen. Som vanlig skuffet ikke duoen Michael Bay og Steven Spielberg. FOR EN FILM! (Anmeldelse av Transformers: Dark of the Moon) **Originaltittel:** Transformers: Dark of the moon** Kategori:** Action** Spilletid:** 2 timer og 26 minutter** Regissør:** Michael Bay Med: Shia LaBeouf, Rosie Huntington-Whiteley, Josh Duhamel, Tyrese Gibson, Patrick Dempsey, Ken Jeong, Frances McDormand, Alan Tudyk, John Turturro, Tyrese Gibson og Peter Cullen.

Ahhhh, da var vi her igjen. Transformers-filmene fortsetter med å holde nivået oppe. Det er høyt tempo, humor og roboter som slåss. Hva mer trenger du?! Shia LaBeouf er tilbake som Sam Witwicky. På forhånd så visste de aller fleste (alle guttene ihvertfall) at Megan Fox ikke kom til å være med i filmen og det resulterte i enda mer prating om filmen på forhånd. For det aller mest negativt. For dere som har fulgt bloggen min siden begynnelsen så tok jeg opp nettopp det for en tid tilbake. Det er bare å søke i arkivet og finne den artikkelen. For meg så er det ikke noe stort problem, fordi jeg drar ikke å ser Transformers for å se deilige damer. Det kan jeg nemlig finne ved hjelp av et google-søk. Jeg dro for å se intens robotaction og en drithard lastebil (Optimus). Det eneste jeg var skeptisk til på forhånd var at Huntington-Whiteley aldri har jobbet som skuespiller før og at hun kom til å være veldig lite troverdig. Det var absolutt ikke noe problem og hu leverte helt greit, selv om karakteren hennes var kjedelig. Det som irriterte meg med dama var at hu har så enorme lepper at det bare blir vanvittig provoserende (bare vent til dere ser siste kysscene).

I motsetning til i forrige film der Sam bare ville være en normal guttunge og utdanne seg og leve et normalt liv er han i treern deprimert over å ikke få en jobb. Han vil bare bety noe igjen. Det er jo tross alt litt dumt at han ikke kan sette på CV’en at han har reddet menneskeheten to ganger! Mikaela har slått opp med han og han møter Carly (Rosie Huntington-Whiteley) etter at han har mottatt en medalje fra presidenten. Et gammelt autobot-skip kræsjlandet på månen tilbake i 1961 og dette er noe menneskeheten ikke har delt med autobotene. Denne kræsjlandingen var ifølge filmen det som fikk NASA til å skyndte seg med å være førstemannen til å sende en mann på månen. Inne i dette skipet ligger teknologien til å lage en portal og regelrett transportere ting, roboter eller hele planeter til jorden. Ved hjelp av denne vil decepticons vinne krigen og det er nok en gang klart for Optimus, Ironhide, Bumblebee, Sam og resten av gjengen for å redde jorda.

Nok en gang klarer Bay og hans manusforfattere og gi oss en god fremdrift i historien. Det er lite dødtid og veeldig mye som skjer hele veien. Jeg har egentlig kun to minuser ved filmen. Den første er at jeg synes det blir litt for mye tvunget humor og et par karakterer som prøver litt for hardt å være morsom, som så absolutt ikke er det etter min mening. Det er så mange morsomme karakterer i denne filmen at jeg synes ikke det er nødvendig at det er puttet inn enda flere. Simmons fortsetter der han slapp i toern (til dels i eneren) og er hysterisk og alle de andre kjenningene skuffer lang ifra. Det andre minuset er at jeg synes effekten med slow-motion blir brukt unødvendig mange ganger. Det er i de aller fleste tilfellene for å vise mest mulig 3D, men det blir bare irriterende. Over til 3D’en så må jeg si jeg ble positivt overraska. Den har langt igjen til Avatar, men Transformers 3 ble lagd i 3D i motsetning til det aller meste som blir lagd i 2D så vist i 3D. Det er absolutt et par steder der man blir skikkelig imponert.

Musikken holder som vanlig nivået oppe og engasjerer deg enda mer. Dette er action fra start til slutt og likte du de to forrige kommer du garantert til å elske denne også. Skal jeg være ærlig så er den et skritt opp manusmessig fra toern, men den når jo selvfølgelig ikke helt opp til eneren i mine øyne. Men dette er en film du MÅ få med deg i sommer.