MIN SØSTERS VOKTER

Min søsters vokter er en utrolig skildring av hverdagslivet til de som er direkte eller indirekte rammet av kreft i familien. Dette er en rørende historie om Kate som har leukemi, og hennes søster, Anna, som er en designerbaby som kom til verden for å redde sin søster. Historien er basert på Jodi Picoults bestselgende roman. 

HVOR GÅR GRENSEN?

Originaltittel: My Sisters Keeper
Sjanger: Drama
Spilletid: 1 t 49 min
Regissør: Nick Cassavetes
Manus: Jeremy Leven og Nick Cassavetes
Med: Cameron Diaz, Abigail Breslin, Jason Patric, Sofia Vassilieva, Alec Baldwin, Evan Ellingson, Thomas Dekker, Joan Cusack og Emily Deschanel

Filmen som baserer seg på Jodi Picoults roman med samme tittel er et seriøst drama som virkelig viser hvordan familier påvirkes av denne grusomme sykdommen kalt kreft. Familien i denne historien består av faren Brian (Patric), moren Sara (Diaz), sønnen Jesse (Ellingson) og døtrene Anna (Breslin) og Kate (Vassilieva). Vi blir tatt med på en mental reise i alle disse familiemedlemmenes tanker om at Kate har kreft. Moren gjør alt for datteren Kate, og det var slik Kate fikk en søster. Anna ble designet i et prøverør for å bli en 100 % gen match for å donere til Kate.

Da Anna blir 11 år bestemmer hun seg for å gå rettens vei. Hun vil ikke donere lenger. Kates tilstand er så ille at hun trenger å få donert en nyre. Anne vil ikke dette, som fører henne til advokaten Campbell for å få medisinsk frigjøring.

Gjennom filmen får vi se nåtid og fortid. Kate beklager for all oppmerksomheten hun stjal fra sine søsken når de trengte det, og at hun ble stående i fokus. Vi får oppleve kjærlighet blandet med cellegift, og sykehusball for de syke ungdommene på sykehuset. Kate og Taylor blir kjærester rett før dette ballet, og bestemmer seg for å gå dit sammen. De sniker seg avgårde under ballet, og gjemmer seg i en avdeling som skal restaureres, og ligger sammen i en sykehusseng og deler tanker om døden.

Filmen skildrer veldig godt følelsene til alle, og viser problematikken med å slippe taket når ens eget barn ligger på sykehus og skal dø. Det viser utrolig godt den sterke morsfølelsen, og at det er umulig for en mor å gi slipp for at hun skal følge sitt eget barn til graven. Det viser også at det ikke alltid er så lett for en mor og høre ting man ikke vil høre i en slik situasjon. At Kate har uttrykt at hun er klar for å dø, det blir ignorert og feid bort – til og med glemt, fordi moren ikke vil høre det. Det er en umulig tanke for en mor som prøver å redde sin datters liv.

Det jeg ikke liker så godt med denne filmen, det er at den tar en litt for stor avstand fra boken. Det er en helt ukorrekt slutt, så jeg anbefaler alle som ser filmen, om å lese boken ETTER at de har sett filmen. Det vil gi et mye større perspektiv.
Det er også kuttet en del forhold mellom personer, og noen personer er kuttet helt vekk i filmen, men i denne sammenhengen gjør ikke det noe. Det er uvesentlige forhold som ikke trenger stor plass på et lerret.

Jeg synes skuespillet er ganske bra, og manuset er flott. Spesialeffektene og musikken er vel stort sett det eneste som er perfekt i mine øyne.

I dagens samfunn, hvor kreft gjelder alt og alle og som vi blir matet med til hverdags, tror jeg at det er viktig å se denne filmen, for er det en ting vi ikke får med teskje, så er det hvordan dette påvirker familiene, særlig der det er unge mennesker som har sykdommen.