Kong Curling slenger seg på «Hjelp, vi er i filmbransjen» og putter flest mulig norske kjendiser inn i en og en halv time med dårlig underholdning. Det funker ikke for denne gjengen heller.

Originaltittel: Kong Curling Kategori: Komedie Spilletid: 1 timer og 31 minutter Regissør: Ole Endresen Med: Atle Antonsen, Jon Øigarden, Ingar Helge Gimle, Kåre Conradi, Steinar Sagen, Jan Sælid, Linn Skåber, Ane Dahl Torp,Else Kåss Furuseth, Anne Marit Jacobsen, Ulf Brunnberg, Bård Tufte Johansen, Harald Eia, Hans Morten Hansen Konkurransen mellom norske filmer er hard om dagen: Hodejegerne, Knerten, Sønner av Norge og Kong Curling er alle nye filmer som har fått stor nasjonal oppmerksomhet. Kong Curling kommer dårligst ut av konkurransen. Forventningene er store når man får se navn som Antonsen, Skåber, Eia, Conradi, Tufte Johansen og Dahl Thorp. Men Kong Curling er et tydelig eksempel på at det betyr likevel ikke at resultatet blir bra.

Selve filmen kan fort oppfattes som en slags kopi av klassikeren «Dodgeball» med Ben Stiller og Vince Vaughn fra 2004. Kanonball er byttet ut med curling, det å få tilbake treningssenteret sitt er byttet ut med noen nye lunger til en gammel farsfigur og den fantastiske filmen «Dodgeball» er erstattet med en norsk film som ikke aner om den skal være renspikka komedie eller faktisk ha en god historie.

Atle Antonsen har, sammen med regissør Ole Endresen, skrevet manuset og spiller i tillegg hovedrollen som Truls Paulsen. Som selvfølgelig er døpt etter tidligere norsk skip Pål Trulsen. Millimeternes mester som har litt for stort fokus på at alt skal være perfekt på curlingbanen. Dette fører til det tilslutt klikker for Paulsen, og Team Paulsens kaptein ender opp på psykiatrisk avdeling. Så står NM i curling for tur, premiepengene er på 500.000 kroner, akkurat så mye penger de trenger for å kjøpe lungetransplantasjon til Paulsens farsfigur, Gordon (Ingar Helge Gimle).

Atle Antonsen driver hele filmen, og er stort sett å se på lerretet gjennom hele filmen. Han får ikke muligheten til å utnytte sitt komiske talent, istedenfor viser han seg fram som en god skuespiller. Når det kommer til resten av stjernegalleriet så er det uvisst hvorfor flere av dem er med. Steinar Sagen åpner knapt munnen, Else Kåss Furuseth er bare med for å være med og når Egil Hegerberg(fra Bare Egil Band) er curlingdommer, da kan man jo lure på hva som har foregått under castingen.

Humoren er, til tider, meget god og det er flere scener som har morsomme poenger og gode prestasjoner fra skuespillerne. Jan Sælid imponerer stort som den bråsinte Espen, og skaper mest humor, godt hjulpet av, krølltopp for anledningen, Kåre Conradi som spiller Antonsens nemesis, Stefan Ravndal. Jon Øigården (Marcus) imponerer også som tidenes kåteste curlingspiller.

Effektene og klippingen kunne vært mange hakk bedre. Spesielt i curlinghallen, under norgesmesterskapet, ser man klart at publikum er animert inn etter at skuespillerne har gjort sitt. Det hele ser veldig falskt og amatør ut.

For å oppsummere er det overraskende at filmen ikke er morsommere, med alle disse komigeniene samlet i en og en halv time med underholdning. Filmen klarer aldri å bestemme seg for om den er komedie eller drama og nærmest ingen av karakterene utnyttes til det fulle.

Anmeldelsen er skrevet av Emil Gukild.