Oppfølgeren til filmen Johnny English(2003) mangler alt det den første filmen hadde, og mye mer.

Originaltittel: Johnny English Reborn Sjanger: Komedie Spilletid: 1 time 41 minutter Premiere: 30. september 2011 Regissør: Oliver Parker Med: Rowan Atkinson, Rosamund Pike, Gillian Anderson, Tim McInnerny, Dominic West

**Universal Studios prioriterte å vente med en oppfølger, etter at Johnny English spilte inn over 160 millioner dollar i 2003. De ville vente til de hadde en ny historie og et nytt manus som kunne være fornøyde med. Rowan Atkinson har uttalt til VG at han trengte disse årene for å virkelig skape en troverdig Johnny English. Respekten for at de prioriterer kvalitet framfor penger faller fort bort etter å ha sett selve filmen. Johnny English Reborn kunne ikke vært mye dårligere selv om de hadde laget den rett etter film nummer en.

Rowan Atkinson portretterer en Johnny English som har trukket seg tilbake. Etter et mislykket oppdrag i Mosambik har han flyttet til Tibet for å leve som munk. English prøver å finne seg selv, men blir plutselig kontaktet av MI7 som trenger hans hjelp. Kinas statsoverhode er i fare, og kineserne vil kun prate med English. Dermed er plottet, som for øvrig er like tynt som kvaliteten på klippingen, humoren og soundtracket, satt.

Filmen har mange likhetstrekk fra originalen, mange av de humoristiske poengene er prikk like som i filmen fra 2003. Likevel så havner oppfølgeren i bakleksa så det holder. Fokuset på London og det britiske er forsvunnet, soundtracket som skapte stemning er erstattet med noe uten kvalitet og humoren er ikke i nærheten av nivået fra forrige gang. Sidekicket til English fra originalen, Bough er byttet ut med den nye agenten, Tucker. Dette har også ført til et rollebytte. I den første filmen var Bough smart og English klønete, i denne filmen er begge to både smarte og klønete. Samspillet skapte humor i 2003, i 2011 blir det bare flaut.

Atkinson må ha vært høy da han uttalte at han trengte åtte år på å virkelig bygge den perfekte Johnny English-karakteren. Agenten har riktig nok blitt mer normal, men dette fører til at humoren forsvinner ved flere anledninger. Med seg på laget har den tidligere Mr. Bean et virkelig godt mannskap med skuespillere, men ingen av dem klarer å berge denne synkende skuta. Rosamund Pike(Die Another Day, Pride and Prejudice) gjør comeback i spionfilm-sammenheng, og klarer seg best av skuespillerne som MI7-agenten Kate Summer. Hun overbeviser til tider og spiller både overbevisende og troverdig.

Humoren kan forsvares med at den passer godt for barn, men er det barnefilm produsentene prøver å lage så er det ikke noe godt sjakktrekk å likvidere tre karakterer i løpet av de ti første minuttene. Klippingen og lyden bærer preg av dårlig håndverk, og spesielt i scener med stor fart skaper dette forvirring. Det at lyden og de britiske kjennemerkene er borte, gjør at filmen får et anonymt preg.

Johnny English Reborn en film uten mål og mening. Forsøket på å lage en Bond-kopi med storslåtte båtjakter og kampscener går utover humoren, den britiske sjarmen er forsvunnet, samspillet mellom sidekicket Tucker og English er ikke i nærheten av hvordan det burde være, og Rowan Atkinson har brukt åtte år på å gjøre Johnny English til en karakter som man verken ler eller får sympati for.