Animasjonsfilmen om Smurfene var absolutt ikke krise, og den brakte tilbake mange gode minner. Men dette er nok en film som ikke klarer å engasjere det litt eldre publikum.

Originaltittel:The Smurfs Sjanger: Familiefilm Spilletid: 1 time 42 minutter Premiere: 2. september 2011 Regissør: Raja Gosnell Med: Hank Azaria, Katy Perry, Jonathan Winters, Sofía Vergara, Neil Patrick Harris, Jayma Mays og Tim Gunn

Skal ærlig innrømme at jeg begynner å bli lei av letthjertete familiefilmer. Jeg har sett for mange i det siste og derfor er jeg kanskje litt ekstra streng på Smurfene. Smurfene holder seg tro til den godhjertete tegneserien som har underholdt barn i en årrekke (meg selv inkludert selvfølgelig). Figurene dukket første gang opp i en av seriene i det ukentlige belgiske tegneseriebladet Spirou i 1958, på en av de mange eventyrreisene i serien om den unge ridderen Johan. Navnet på denne fortellingen var «Fløyten med seks smurfer». Etter dette kom de igjen i flere av ridder Johans eventyr. Smurfene ble snart så populære at de fikk sin egen serie. Smurfene fikk sitt internasjonale gjennombrudd da Hanna-Barbera laget en TV-serie om dem i 1984.

Jeg synes animasjonen i filmen så rimelig bra ut. Det ser ofte skikkelig teit ut når det er ekte mennesker og animasjon i samme bilde, men her fungerte det greit. Det er et par ganger du legger merke til at ting kunne vært gjort bedre, men på tanke på filmen i sin helhet er det absolutt ikke animasjonen som drar dette ned.

Manuset er en katastrofe. Det kunne blitt gjort så veldig mye bedre. Gurgamel (den onde trollmannen) synes jeg var rimelig kjedelig sånn i filmsammenheng. Men jeg følte at jeg kjente også han igjen fra tegneserien. Så hadde ikke Smurfene vært et godt barndomsminne hos meg så hadde dette vært en enda større slakt.

De minste får sikkert en ålreit kinoopplevelse, men for oss andre så holder det med den ene gangen for sentimentaliteten sin skyld. Ha en fin helg!