Erling ankommer Bastøy med sin egen agenda; å komme seg bort derfra fortest mulig. Og han er villig til å gå langt for å slippe unna et undertrykkende og brutalt regime.

Originaltittel: Kongen av Bastøy Sjanger: Drama Lengde: 1 t 56 min Regi: Marius Holst Manus: Dennis Magnusson (med fler), etter en historie av Mette Marit Mølstad og Lars Saabye Christensen Med: Stellan Skarsgård, Benjamin Helstad, Kristoffer Joner og Trond Nilssen

Kongen av Bastøy er blitt prøvd produsert åtte ganger før den endelig ble ferdig produsert og kom på de norske kinoene i desember 2010. Jeg tenker at det kanskje er til sin plass. Filmen er veldig godt laget, og er utarbeidet på en ordentlig måte.

Hele filmen har en kald atmosfære over seg, og det går kaldt nedover ryggen i mange av filmens grusomme scener.

Filmen er basert på sanne historier fra den tidligere internatskolen og «Oppdragelsesanstalt for forsømte Gutter» på øya Bastøy i Oslofjorden mellom Moss og Horten. Guttehjemmet styres med jernhånd av en autoritær Bestyrer og en alkoholisert og hensynsløs husfar Bråthen. Etter en mislykket flukt og en tragisk hendelse, fører etter hvert Erling og Olav an i et voldsomt opprør mot brutalitet og urettferdighet, og store militære styrker blir satt inn for å gjenvinne ro og orden.

Filmen er en nokså sjelden opplevelse, etter en tid skiftet jeg sittestilling, og da gikk det opp for meg at jeg faktisk ikke var til stede på denne strenge straffeanstalten for unge gutter i 1915. Det betyr at regissøren har fått til en helt usedvanlig grad av følelsesmessig identifikasjon med det stoffet han har jobbet med i mer enn ti år.

Helt vellykket er kanskje ikke alt i filmen, først og fremst skulle man kanskje hatt mer bakgrunn, for stede og, tiden som skapte institusjonen, guttene og dets personale. Noen av guttene er for gamle. Bestyrerens unge kone er ganske malplassert. Men på den annen side: Bastøy var et isolert sted. Guttene ble avkledd enhver personlighet, fortid og særpreg, de skulle uniformeres, ribbes og tvinges inn i den kristelige og borgerlige godtakbare form,  fordi de var «vanartede» ute i det vanlige samfunnet. Ville de ikke, skulle de tvinges.

Filmen berørte veldig emosjonelt. Å tenke at slike ting faktisk har skjedd, det virker veldig sterkt sammen med bildene på lerretet. Jeg utviklet i løpet av den nesten to timer lange filmen mye sympati for guttene.

Effektene i filmen er brukt enormt bra for å presse på våre emosjonelle kanaler, og Benjamin Helstad var perfekt for rollen som Erling. Jeg vil anbefale denne til alle, fordi den vekker følelser i deg som bare kan vekkes av virkelig gode filmer.