Cold Mountain er en gripende kjærlighetshistorie fra borgerkrigen i USA mellom nord og sør statene, mellom to unge mennesker som knapt har vekslet ord med hverandre. 

Originaltittel: Cold Mountain Sjanger: Drama/Romantikk Lengde: 2 t 35 min Regi: Anthony Minghella Manus: Anthony Minghella Med: Jude Law, Nicole Kidman, Renée Zellweger, Natalie Portman,Phillip Saymour Hoffman, Donald Sutherland, Ray Winstone, Brendan Gleeson, Kathy Baker, James Gammon, Giovanni Ribisi, Eileen Atkins, Charlie Hunnam, Jena Malone, Ethan Suplee, Jack White

En helt oppslukende kjærlighetshistorie.

Filmen er først og fremst en historie om kjærligheten mellom Ada, som flytter til Cold Mountain med sin syke far, og Inman som jobber med å snekre den nye kirken i fjellbygda, og hvordan deres korte tid sammen blir til en kjærlighet som holder dem i livet. Inman går ut i borgerkrigen mot Yankee’ene etter å ha kjent Ada kun en kort periode, og med svært ord vekslet mellom dem.

Men historien handler også om hvordan det var å leve både som soldat i denne krigen, og også hvordan det var for de kvinnene og familiene som ventet på at sine kjære skulle komme hjem til dem igjen.

Med den amerikanske borgerkrig som bakteppe, berettes det om medaljens bakside, om de som velger kjærlighet fremfor krig, om kvinner som etterlates, om mot, tapperhet – og om den rå ondskap som ligger latent i kjølvannet av krigens desperasjon.

Jeg synes filmen er fantastisk, og er en av mine favorittfilmer. Karakteren «Ruby», er kanskje den morsomste karakteren i filmen, og gjør at du garantert trekker på smilebåndet i løpet av tiden hun er med. «Teague» er karakteren du får gysninger nedover ryggen av. Han er skikkelig vemmelig, og du misliker han fra starten. Han er «the bad guy» i filmen, og er rett og slett bare vemmelig.

Jeg synes skaperne bak filmen har vært veldig flinke til å variere følelsene de spiller på; vemmelige scener, hjerteskjærende, hjertesmeltende, glad, morsomt, trist og romantisk. Det er et spekter av følelser som setter i sving i løpet av de 2,5 timene du ser filmen.

Law og Kidman er troverdige, men ikke noe særlig mer enn det. Det er birollefigurene som gjør mest inntrykk. Som for eksempel Philip Seymour Hoffman som sprengkåt og syndefull prest, Brendan Gleeson som musikant med unnasluntrende forhold til datteren og Kathy Bakers glimrende portrett av en engstelig mor, men også Renée Zellweger gjør en bra rolle som en barsk og naiv gårdsjente – et riktig oppkvikkende, om enn noe overdrevet, element i filmen.