Woody Allen serverer oss et gripende drama ulikt noe annet. Den britiske overklassen blir fremstilt på en fremragende måte!

Originaltittel: Match Point

Sjanger: Drama Regi: Woody Allen Skuespillere: Jonathan Rhys Meyers, Scarlett Johansson, Emily Mortimer, Matthew Goode & Brian Cox. Spilletid: 2 timer og 4 minutter Woody Allen er en regissør jeg har hørt mye snakk om, men jeg har ikke oppdaget hvor fantastisk han er før nå. Han er blant annet mannen bak suksessene «Annie Hall», «Manhattan» og den relativt nye «Midnight in Paris». Han fokuserer mye på romanser, kjærlighet og selvrealisering.

I Match Point følger vi en mann ved navn Chris Wilton, en tidligere tennisproff som akkurat har anskaffet seg en liten leilighet i London. Barndommen hans var sterkt preget av fattigdom, men tennissporten var hans vei ut av fattigdomshelvete. En ting han helst vil unngå er å leve under sine egne materalistiske behov og dyder. Chris er en særdeles intellektuell person, han leser blant annet boken «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij (en russisk forfatter som blant annet skriver mye om psykologi i datidens russiske samfunn).

Han får seg en midlertidig jobb som tennisinnstruktør ved den lokale tennisbanen. Det er her han kommer i kontakt med Tom Hewett (Matthew Goode) og hans søster Chloe (Emily Mortimer). De er motbydelig rike, og de liker blant annet følelsesladet opera og brutal rypejakt. Forelskelse mellom Chris og Chloe er et faktum, men det går ikke lang tid før Chris møter den magiske og mystiske forloveden til Tom, Nola Rice (Scarlett Johansson). Han blir hodestups forelsket i henne, men møter et problematisk dilemma ettersom han allerede er sammen med Chloe. Velger han Chloe får han sikkerhet, med tanke på penger og forsikring, og et stabilt liv. Men dersom han velger Nola er sjansene store for at de kan møte masse motgang i form av regninger og annet økonomisk mas, og dette er noe Chris helst vil prøve å unngå igjen. Han nekter plent å gjøre det slutt med Chloe, fordi da mister han alt det han har kjempet så hardt for å få. Han blir fanget i et skikkelig uforutsigbart trekantdrama, og han vet ikke hva han skal gjøre. Hva ville Dostojevskij gjort?

Selvrealisering er en viktig faktor i denne filmen: Chris leter langt og lenge etter meningen med livet sitt, men sliter fælt med å visualisere den. Filmen tar også opp noen viktige temaer angående blant annet tilfeldighetenes uforutsigbarhet, etikken og moralens vanskelige sider og eksistensialismens ekle realitet. Dersom ballen treffer nettet i tennis, kan den falle til din fordel eller til din ulempe, og det er noe av det Woody bruker for å illustrere filmens tematikk. Tilfeldigheter er som regel alltid urettferdige og upartiske. Chris prøver hele tiden å bøye eller unngå de etiske reglene/normene vi har i nåtidens samfunn. Noe sier meg at han har lest for mange bøker om eksistensialisme og dens mange faktorer, og er overbevist om at han kan lure systemet. Hvordan det ender for ham kan jeg dessverre ikke røpe. Du blir nesten nødt til å se denne fantastiske tragikomedien av en film for å finne ut av det. Denne filmen anbefales til alle, den er en stilistisk redigert og kløktig regissert dramafilm.