Det digitale universet er i fare for å utryddes og omstart er eneste utvei, men komplikasjonene er uttallige. Joseph Kosinski har laget et **praktfullt, stilistisk og **underlig** digitalt univers, men er designen nok til å heve filmen til topps? **

Originaltittel: Tron: Legacy Kategori: Action/Science Fiction Eventyr Regi: Joseph Kosinski Skuespillere: Jeff Bridges, Garrett Hedlund, Olivia Wilde, Michael Sheen, Bruce Boxleitner, Beau Garrett, James Frain. Spilletid: 2 timer og 5 minutter

Dette er Joseph Kosinskis første spillefilm. Han har tidligere laget bilreklamer, så han har på sett og vis litt erfaring. Men har han nok erfaring til å lage en film med et så stort omfang?

Sam Flynn (Garrett Hedlund) drar til arkaden etter å ha fått en melding på personsøkeren fra sin bortkomne far. Der finner han et hemmelig rom og før han vet ordet av det blir han sugd inn i den digitale verdenen, eller «The Grid». Han oppdager fort at den digitale verdenen er et svært ugjestmildt sted. Det blir en kamp på liv og død for å finne faren, som viser seg å være skaperen av det hele.

Actionsekvensene i filmen er vidunderlige å se på, kampscenene spesielt. Selve universet er veldig stilig og nyansert. Det er så å si lysstrober overalt. Og det gir miljøet en slags kjølig følelse. Verdenen virker farlig, uberegnelig og utilgjengelig for mennesker, eller som de kaller det: «USERS». Det er blitt lagt veldig stor vekt på design av spesialeffekter i denne filmen. Spesialeffektene er superbe og man blir stadig overrasket over hvor bra de er. Men jeg mener personlig at det ikke er nok til å heve en film til topps. Det skal mer til.

Skuespillet er litt så som så. Jeff Bridges har blitt tildelt den samme rollen han hadde i «The Big Lebowski», snarlig forvirret og delvis rusa på alkohol eller andre stoffer. Han er stort sett harmløs, og kommer ofte med filosofiske fraser som f.eks: «It’s Bio-Digital Jazz man!» Olivia Wilde og Garrett Hedlund gjør en helt kurant prestasjon, men det er ikke hårreisende bra.

Musikken er kanskje noe av det beste ved denne filmen. De har fått dj-duoen Daft Punk til å lage et lydspor, og jeg må ærlig innrømme at jeg fikk gåsehud da «Derezzed» ble spilt i en klubbscene i filmen. Det er rett og slett en ren genistrek å ansette dem til dette prosjektet. Musikken passer perfekt til det maskindrevne miljøet filmen fremviser. Robotmusikk passer til sci-fi filmer, det vet alle. Musikken… Perfekt!

Årsaken til at denne filmen feiler på noen områder er fordi historien og manus i seg selv ikke er sterkt nok. Dialogen sitter ikke alltid like godt og historien tar mange rare vendinger. Sluttproduktet blir en middelmådig film med kurant underholdning, men med brister i plottet. I tillegg til det er det ganske mange løse tråder som ikke blir oppklart. Hvorvidt regissøren har skylden for filmens vaklende historie, skal jeg ikke spekulere mer over, selv om det i bunn og grunn er hans feil. Hadde de lagt like mye arbeid inn i historien som de brukte på spesialeffekter, ville de endt opp med et bedre resultat. Så nei, denne filmen klarer ikke å hevde seg blant de beste filmene fra 2010.