Det forskes på en medisin mot Alzheimers og aper blir brukt som forsøkskaniner. Bivirkningen av medisinen gjør apene smarte og lite forståelsesfulle. Aperevolusjonen er i gang.

Originaltittel: Rise of the Planet of the Apes

Kategori: Action/Science-fiction drama Regi: Rupert Wyatt Skuespillere: James Franco, Andy Serkis, Freida Pinto, John Lithgow, Brian Cox, Tom Felton, David Oyelowo, Tyler Labine, Jamie Harris. Spilletid: 1 time og 45 minutter

Først og fremst må jeg bare si at dette ikke er en direkte oppfølger. Denne filmen er ikke koblet opp mot Tim Burtons film fra 2001 eller noen av de andre versjonene som er blitt laget siden 1968. Den står med andre ord alene. Vil den klare seg på egenhånd?

Will Rodman (James Franco) arbeider iherdig med å finne en medisin som kan forebygge Alzheimers. Hans far (John Lithgow) er blitt gammel og dement, og det er litt av årsaken til at han kjemper hardt for å anskaffe en brukbar medisin. All forskningen blir utøvd på aper, mer bestemt sjimpanser. Etter at en ape raserer hele laben, blir forskningen stanset med umiddelbar virkning. Will ender opp med å redde en ape fra å bli avlivet. Han tar den med hjem og oppdrar den etter sine egne premisser. Apen får tildelt navnet Caesar. Caesar utvikler etterhvert mange gode egenskaper og det viser seg faktisk at den er bemerkelsesverdig intelligent. Tiden går og apen blir eldre, og da begynner den også å tenke gjennom livets betydning og sin egen selvverdi. Dette er en smart ape det er snakk om. Caesar utvikler til slutt radikale utbrytningstanker og danner med det en slags revolusjonsarmé. Hat mot mennesker, fantasier om frigjøring og en beundring av bananer er noen av kriteriene for å bli medlem av apenes revolusjonsarmé. Det spisser seg til konflikt mellom mennesker og aper.

Andy Serkis spiller apen. Han styrer apens bevegelser med en bevegelsessensor-drakt. Og han har gjort en ekstraordinær prestasjon, da bevegelsene og kroppspråket fremstår svært likt en virkelig sjimpanses. Apropos skuespill, gjør både James Franco og Freida Pinto en særdeles god innsats som ape-entusiaster og kjempere for rettferdighet. John Lithgow spiller en forvirret gammel mann som prøver sitt beste, men det går ikke alltid like bra for ham. Noe som er litt hjerteskjærende, men også litt humoristisk.

Effektene er det ingen tvil om, de er godt gjennomført og flott presentert. Apene i filmen ser hundre prosent foto-realistiske ut, dog de er dataanimerte. De er kreativt skapt og nøysommelig planlagt. Det som imponerer meg er hvordan de klarer å skape en så sterk rollekarakter som i tillegg er animert. Kudos!

Filmen har et originalt plott, men aper-mot-mennesker-filmer er det heller ikke få av, noe som gjør at litt av originaliteten forsvinner. Det innebærer ikke at filmen oser av klisjéer. Filmen unngår de største klisjéflausene. Apenes kamp for frihet får i denne filmen en ny vri. En ny vri som briljerer på uttalig mange nivåer. Og den gir også fremtidige filmer om aper som gjør opprør et bedre utgangspunkt. Dette er en «blockbuster» som de så fint kaller det i Hollywood. Nervepirrende er ordet jeg føler beskriver denne filmen best. Definitivt verdt å se!