Ethan Hunt har nok et umulig oppdrag å utføre, denne gangen med en helt ny gjeng og langt flere hendige gadgets.

Originaltittel: Mission: Impossible – Ghost Protocol

Kategori: Action & Thriller Regi: Brad Bird Skuespillere: Tom Cruise, Jeremy Renner, Simon Pegg, Paula Patton, Michael Nyqvist, Josh Holloway, Léa Seydoux, Samuli Edelmann. Spilletid: 2 timer og 13 minutter Brad Bird står for regien i den fjerde installasjonen av Mission: Impossible. «The Incredibles» og «Ratatouille» er noen av filmene han er mest kjent for. Men kan en som vanligvis pleier å forholde seg til animasjonsfilmer lykkes med å lage en fullspekket actionfilm?

Ethan Hunt (Tom Cruise) må i denne filmen stanse en atomkrig av episke proporsjoner. Anarkisten Kurt Hendricks (Michael Nyqvist) spår en fremtid der atomkrig er uunngåelig. Oppdraget innebærer å stoppe en svensktalende terrorist før han destruerer hele planeten. Plottet virker enkelt, nesten for enkelt. På det nye oppdraget har Ethan med seg en ny gjeng med spesialagenter. Benji (Simon Pegg) er dataeksperten som ordner opp i kinkige situasjoner ved hjelp av sin enorme datakunnskap. Jane Carter (Paula Patton) derimot, bruker sitt vakre ytre for å sjarmere seg gjennom hvert oppdrag. De slår seg også sammen med William Brandt (Jeremy Renner), en analytiker med mange skjulte talenter. Sammen utgjør de et uslåelig lag.

Det iskalde forholdet mellom USA og Russland presenteres tydelig i filmen. Selv om den kalde krigen er over finnes det allikevel spionasje fra begge sider. Filmen kobler temaet til nåtidens samfunn, hvordan verdensbilde fremstår for øyeblikket og hva slags problemer vi opplever. Handlingen er sannsynlig, reelt sammensatt og lett forståelig. Et lite minus ved plottet er at jeg føler det er blitt gjenbrukt uttallig mange ganger før. Det er den samme gaven, bare pakket inn i ulikt gavepapir.

Tom Cruise er ganske vant med rollen som spionen Ethan Hunt, han gjør ingen endringer på karakteren, og det mener jeg er bra. Han forblir en iskald og rutinert spion. Simon Peggs karakter Benji er filmens humorspreder, han virker veldig disorientert og uprofesjonell, men det er kun en fasade for å narre ukonsentrerte fiender. Den vakre Jane Carter kan fort misforstås, hun er ikke bare en pen kvinne, hun er også en livsfarlig spion av øverste klasse. Rollebesetningen er godt utvalgt, noe som gjør filmen til en suksess.

Spesialeffektene er overraskende bra og stuntene er avanserte og imponerende, det er mer eller mindre grensesprengende. Stuntene innebærer enten å kaste seg ut av meget høye bygninger eller slåss til knoklene verker. Mission: Impossible – Ghost Protocol går alt den kan for å interessere og overraske publikum, og den klarer det veldig godt.

Jeg ble forsåvidt litt skuffet av musikkeffektene, jeg følte ikke at timingen lå til rette til en hver tid. Jeg forventet at kjenningsmelodien skulle komme oftere og i den perfekte settingen, men slik ble det ikke. Jeg mener forøvrig at musikken fortjener litt hyllest siden lydsporet er såpass originalt.

Min konklusjon er at den fjerde installasjonen av Mission: Impossible gjør det bra på forskjellige nivåer. Skuespillet, spesialeffektene og stuntene er fremragende, men manuset og historien er lite nytenkende. Historien er fengende, men også utrolig forutsigbar. Sluttproduktet er bra, ikke misforstå meg, men jeg hadde håpet på mer. Den gjør det ganske bra til å være den fjerde filmen i rekken, den imponerer med nye påfunn. Verdt å se, spesielt dersom du er fan av action-sjangeren.