**USAs østkyst rystes av en rekke hendelser som ingen har noen god forklaring på. Kan det være terrorister? Eller er det Guds vrede? **

Originaltittel: The Happening

Kategori: Science Fiction Thriller Regi: M. Night Shyamalan Skuespillere: Mark Wahlberg, Zooey Deschanel, John Leguizamo, Betty Buckley, Ashlyn Sanchez, Alan Ruck, Frank Collison. Spilletid: 1 time og 31 minutter Den Sjette Sansen er M. Night Shyamalans desidert beste film: Den overrasket og imponerte filmpublikummet. «Unbreakable» var også en god thriller. Den hadde spenning, drama og overnaturlige hendelser. Jeg skriver dette for å understreke at M. Night Shyamalan en gang var en suksessfull regissør, men det er han ikke nå lenger. «The Village» var uutholdelig, «Signs» var momentant hodepine og «Lady in the Water» har jeg ikke sett så den kan jeg ikke si noe negativt om, men den er sannsynligvis forferdelig. Er denne filmen god nok til å fortjene dine øynes oppmerksomhet i en og en halv time?

Filmens start er faktisk ganske bra, den gjør publikum nysgjerrig og imøtekommende. Det skjer en hendelse i New York, mange hevder det er terrorisme, men de blir fort motbevist. Mange dør, det er hovedpoenget. Alle får selvsagt panikk, og av en eller annen merkelig grunn tror de at landsbygda er et trygt sted. De kunne ikke tatt mer feil. Det finnes ingen steder de kan gjemme seg. Elliot (Mark Wahlberg) og Alma Moore (Zooey Deschanel) bestemmer seg for å flykte fra byen, siden alle andre gjør det. De blir nødt til å passe på et forsvarsløst barn siden faren til barnet måtte på jakt etter kona si. Sammen gjør de alt de kan for å overleve.

Det virker som om M. Night Shyamalan tror at desto rarere og mer bisart, desto bedre. Ettersom alle situasjonene i filmen er basert på den grunntanken, blir alle replikker snodige og alle hendelser ubetydelige. Filmen har et plott like tynt som et strå. Det verste med filmen er hvordan den streber etter å presentere selvmord på uttallige måter. Motbydelig.

Høydepunktet i filmen var etter min mening da Elliot Moore begynte å synge, kun for å bevise overfor noen andre hvor normal han var. Hvis man frydes av å bli skuffet på dagsbasis, da passer denne filmen perfekt. Dersom du sliter med å forstå din egen eksistens, og du leter etter noe til å fylle hverdagene med mening, da er dette ikke løsningen. Se heller Event Horizon. Det er en bra sci-fi trhiller.

Mark Wahlberg skifter mellom to følelser: forvirret og irritert. Han puster og peser veldig mye i tillegg, noe som kan minne om en hund som har fått for mye stimuli. Zooey Deschanel er også delvis forvirret, men hun er mer likegyldig til hele oppstyret rundt verdens undergang – det er liksom ikke verdt bryderiet. Det må nevnes at denne filmen gjør det vanskelig for skuespillerne, med tanke på den idiotiske dialogen og de underlige scenene der de nærmest skyggebokser mot vinden.

Hva slags faenskap er det som skjer? Det var mitt spørsmål, og det forble ubesvart. Skuffende.