Oscarnominerte George Clooney viser talent og mangfold i denne omdiskuterte filmen. Vi får også se skyggesiden av paradis-øya Hawaii – hvordan miljøet oppfattes fra en statsborgers sted. Turist-perspektivet er det vi vanligvis får se, men her presenteres en nokså ny vinkling. Originalt og interessant.   **

Tittel: The Descendants

Kategori: Dramakomedie Regi: Alexander Payne Skuespillere: George Clooney, Shailene Woodley, Amara Miller, Nick Krause, Beau Bridges, Patricia Hastie, Robert Forster, Rob Huebel, Matthew Lillard, Judy Greer. Spilletid: 1 time og 55 minutter

Matt King (George Clooney) er en travel advokat som jobber med å selge et arvet landområde på Hawaii. Kona hans blir en dag utsatt for en båtulykke og ender opp på sykehuset med alvorlige hodeskader. Dette gjør ham svært fortvilet og desperat. Han streber etter å samle det lille han har igjen av familie, sine to døtre, som han verdsetter høyt. Barna takler ulykken særdeles dårlig, og det er faren som må sørge for at alt stabiliseres igjen.

Det går ikke lang tid før han finner ut at kona var utro (perioden før hun ble skadet) . Naturlig nok misliker han dette sterkt. Det setter i gang en rekke spennende og morsomme hendelser som får filmen til å skinne av gull. Måten Matt reagerer på og handlingene som følger deretter gjør denne filmen verdt å se. Det er selvfølgelig masse annet bra som også gjør denne filmen suksessfull, men å se en såpass sårbar mann bokstavelig talt løpe av seg desperasjonen – vidunderlig. Han blir etter hvert fullstendig besatt av å finne ut hvem denne tyven av en elsker er, og han bruker alle sine midler for å få tak i ham, for å ta en prat med ham selvsagt.

George Clooney får virkelig vist hvor dyktig han er som skuespiller. Han mestrer å tolke både sårbarheten og desperasjonen til en sønderknust mann. All tvil kan forkastes, han er en sterk Oscar-kandidat. Shailene Woodley er også dyktig på sin egen merkverdige måte. Hun portretterer en jente i tenårene, en rebelsk og til tider sta person. Og jeg mener hun gjør en iherdig innsats. Skuespillet er på øverste plan selv om noen av skuespillerne er hentet fra ukjente komiserier.

Historien er enkel å forstå og den har få logiske brister. Den er unik og original, mye takket være tematikken og settingen på Hawaii. Vi får som sagt et uvant perspektiv som viser oss et paradis snudd på hodet. Familietragedier finnes overalt, til og med i paradis. Clooneys karakter sier det klart og tydelig i begynnelsen av filmen: «Paradise can go fuck itself! En sterk ytring, men han har et poeng med det han sier.

Alexander Payne setter familieaffærer i rampelyset, og han understreker tydelig hvilke verdier som er essensielle i familielivet. Gjør vi de riktige prioriteringene i livet? Behandler vi familiemedlemmer med den respekten de fortjener? Det er slike spørsmål han stiller og han forventer at vi skal lære noe av budskapet. Dette er en liten film med stort budskap og enda større potensiale. Den klarer å begeistre og samtidig gi deg visdom. Gå å se den umiddelbart.