Martin Scorseses Hugo er leken og fin for de minste og dyp for de voksne. Hugo er noe for alle aldre.

Originaltittel: Hugo Cabret **Kategori: Familiefilm / Drama Spilletid: 2 timer og 6 minutter Regissør: Robert Luketic **Med:  Jude Law, Sacha Baron Cohen, Chloe Moretz, Asa Butterfield, Ben Kingsley, Emily Mortimer, Michael Stuhlbarg, Ray Winstone,Christopher Lee, Michael Pitt, Richard Griffiths,Helen McCrary Martin Scorsese hyller filmverdens magi og dens evne til å oppfylle drømmer. Samme utgangspunkt som The Artist altså, men med et helt annet utfall. Der The Artist valgte å bruke svart-hvitt og stumfilm, velger Hugo vakre farger og 3D. Scorsese har alltid vært en vanvittig historieforteller, og Hugo er intet unntak. Hugo er sjarmerende for de minste og historien er dyp for oss eldre. Dessverre klarer han ikke å engasjere i noen deler og den kunne kanskje vært kortet ned noe?

Hugo handler om gutten Hugo Cabret (Ana Butterfield) som lever i veggene på en togstasjon i 1930-tallets Paris. Han er forlatt av sin fordrukne onkel og fortsetter hans jobb ved å ta vare på alle klokkene på stasjonen så ingen skal merke at onkelen er borte. Fordi er det noen som finner ut av det kommer Hugo til å bli kastet inn i et barnehjem av stasjonsinspektøren spilt av Sacha Baron Cohen (bedre kjent som Borat).

Hugo viser mange kjente øyeblikk fra filmens tidlige historie som Harold Lloyds klokkestunt i «Safety Last» fra 1923 og «The Arrival of a Train at La Ciotat Station» av Lumière-brødrene som ble først vist i januar 1896. Det er en god blanding av ekte og fiktive øyeblikk, men jeg er redd for at dette kan bli noe kjedelig for de minste kinoseere. For oss eldre derimot gjør det filmen verdt å se.

Hugo ble nominert til hele ti oscar og vant fem. Høye forventninger var uungåelig og den klarte å innfri halvveis. Scorsese kommer godt fra sin første familiefilm og mye av opplevelsen er 3D’en så dra på kino for å se Hugo.