Petter Næss har laget et lettsindig og sentimentalt drama om tyske og britiske soldater som møter på utfordringer i den norske fjellheimen. Det er bra til tider, men stemningen varierer veldig, og helhetsinntrykket trekker ned. **

Originaltittel: Into The White

Kategori: Actiondrama Regi: Petter Næss Skuespillere: Florian Lukas, Rupert Grint, David Kross, Stig Henrik Hoff, Lachlan Nieboer. Spilletid: 1 time 40 minutter


Denne historien er basert på ekte hendelser, karakterene og miljøet er hentet direkte ut fra virkeligheten som den var i 1940. To fiendefly skyter hverandre ned over vidda i Grotli. Mannskapet fra det tyske flyet manøvrerer seg ut av vraket og fortsetter ferden nedover dalen til sikkerhet. Det er da en sterk storm kommer innover fjellet og de blir nødt til å søke ly i en jakthytte. Umiddelbart etter deres ankomst møter de på to britiske flygere. De bestemmer seg for å søke tilflukt sammen i hytta og det er da spenningen burde ha startet.

Dilemmaet er som følger: De må samarbeide for å overleve, men de må også huske på at de er svorne fiender. Det er et interessant utgangspunkt, men vil det bli like bra som anslaget?

Konflikten mellom de to partene er lite troverdig. De kjemper om å ha kontrollen over hverandre, men det hele virker litt for avslappet. En slags likegyldig strid om tv-kontrollen.

Alle karakterene er i ferd med å sige inn i en dyp eksistensiell krise, men idet det skjer velger filmen heller å overføre psyken til hver og en av dem over til noe mer konfortabelt, i dette tilfellet: Meningsløst prat i beruset tilstand. Filmen går ikke akkurat i dybden av konflikten som i hovedsak kunne vært mye mer dramatisk og spennende.

Filmen har forøvrig en del humoristiske scener, men jeg føler ikke at det alene kan berge denne filmens svake manus. Filmen er ikke akkurat sjangertro, den vakler mellom drama og komedie veldig ofte, selv om det står spesifisert at dette er en action/drama film. Humoren kommer ikke som en bekostning, men den kommer som et resultat på at filmen ikke makter å lage nok reell drama. Filmen ender opp med å bli en slags vittig kompiskomedie, det er vel og bra, men det når ikke sitt fulle potensiale med tanke på historien om overlevelse.

Skuespillet var middelmådig, men jeg føler forøvrig at Stig Henrik Hoff var dyktig til å tolke rollen som stereotypisk tysk soldat. Rupert Grint er filmens midtpunkt, han er litt av en komiker. Han kan karakteriseres som en svært lojal og pliktoppfyllende soldat. Birollen som klønete kar med hvesende stemme passer ham godt. Det merkes at han har erfaring med en slik rolle. Helhetsinntrykket av skuespillet er tatt i betraktning av hva de har å jobbe med som skuespillere. De får dessverre lite å jobbe med i denne filmen.

Denne filmen gir deg blant annet lærdom om hvordan 2.Verdenskrig var i begynnelsen av 1940-tallet. Den gir deg også en god dose humor, men ikke ha for store forventninger, den klarer ikke helt å visualisere dramaet rundt overlevelse godt nok. Vennskap er et av filmens hovedtema, dog det er en smule uvant å se filmer med et slikt scenario. På tross av all kritikk mener jeg at filmen er verdt å se.