Mannen bak Buffy – The Vampire Slayer står for regien i dette fyrverkeriet av en 3D-film. Han har ikke spart på kruttet, her finnes det både usannsynlig gode effekter og en historie som overrasker og forbauser.

Originaltittel: The Avengers

Kategori: Sci-Fi/Action Regi: Joss Whedon Skuespillere: Robert Downey Jr, Chris Evans, Mark Ruffalo, Chris Hemsworth, Scarlett Johansson, Jeremy Renner, Tom Hiddleston, Clark Gregg, Cobie Smulders, Stellan Skarsgård, Samuel L. Jackson, Gwyneth Paltrow, Paul Bettany. Spilletid: 2 timer og 22 minutter

Når verden settes i fare for ødeleggelse blir Nick Fury (leder for S.H.I.E.L.D.) nødt til å samle sammen en gjeng med uvanlige superhelter og halvguder for å redde verden. Den antatt døde broren til Thor (Chris Hemsworth), Loke (Tom Hiddleston), gjenoppstår og er fast bestemt for å dominere verden ved hjelp av en utenomjordisk hær og en kube med umenneskelig mye kraft. Iron Man (Robert Downey Jr), Hulken (Mark Ruffalo) og Captain America (Chris Evans) er ikke enkle å overbevise, men de slår seg sammen til slutt for å bekjempe den utenomjordiske armeen ledet av Loke.

Historien tar hensyn til hver superhelts tidligere fortelling – deres fiender, deres mål og deres mening. Nå samles de for å utkjempe en felles fiende, og plottet innebærer at de må forene seg eller innse nederlaget.

Sammensetningen av så mange forskjellige karakterer kan utgjøre et problem for filmens utvikling, men det virker ikke som om det har vært noen hindring for The Avengers, heller en fordel. Alle rollene blir grundig utdypet, man får se og høre deres tidligere historier på en ryddig og enkel måte.

Effektene er en visuell nytelse, de er laget på en hensiktsmessig måte som gjør hver scene til en sann fryd. Det er kreativt oppfunnet og møysommelig plassert og redigert.

Den siste halvtimen av filmen er et eviglangt slagsmål mellom utenomjordiske skapninger og de såkalte Avengers. Vanligvis ville jeg sagt at dette var for langtekkelig, men siden det er fordømt bra underholdning lar jeg det passere. De siste actionsekvensene er i tillegg nødvendige for filmens og karakterenes utvikling.

Den episke musikken passer godt til scener der superheltene banker forstanden ut av intetanende romvesener. Musikken fungerer som en byggebrikke i et svært puslespill, den er nødvendig for at filmen skal kunne skinne av magi.

Robert Downey Jr som Tony Stark/Iron Man er fremdeles en rappkjefta ironiker, han gjør narr av så å si alle andre enn seg selv. «Genius, billionaire, playboy, philanthropist» er ordene han selv ville valgt for å beskrive seg selv best. Han havner stadig vekk i konflikt med Captain America, som sliter fælt med å tilpasse seg den moderne tid. Thor er en guddommelig figur som har en tendens til å være melodramatisk, mens Hulken forblir nøytral fram til øyeblikket der noen eller noe gjør ham sint. Scarlett Johansson spiller nok en gang en pen fristerinne, hun banker baken til de som hun anser å være fiender. Og Hawkeye er dyktig med pil og bue, kanskje for dyktig. Alle karakterene samspiller på en fornøyelig og imponerende måte, de har hvert sitt å bidra med og regissør Joss Whedon tar hensyn til nettopp dette.

Filmen makter å være nytenkende og unngår de største pompøse flausene. Den er smart, initiativrik og forbausende bra på mange tenkelige måter. Å ha mange hovedaktører har tydeligvis ikke vært et problem for denne filmen, det har heller virket som et positivt særpreg. Musikken er autentisk og effektene er bra tilrettelagt. 2 timer og 22 minutter har aldri passert så fort, jeg ble underholdt til siste slutt.