Selv om Dark Shadows er en fryd for øyet, har den flere hull i historien. Men filmen er faktisk basert på en TV- serie med over 1200 episoder.

Originaltittel: Dark Shadows Kategori: Fantasykomedie Regi: Tim Burton Skuespillere: Johnny Depp, Michelle Pfeiffer, Helena Bonham Carter, Eva Green. Spilletid: 1 time og 53 minutter

En fanget Vampyr, Barnabas Collins, settes fri og returnerer til hans gamle hjem. Der finner han sine slektninger som trenger hans hjelp.

Dark Shadows har fått mye dårlig kritikk av filmkritikere og media, og må si meg enig i noe av kritikken.

Jeg beundrer filmstilen til Tim Burton, og denne filmen beviser nok en gang at han mestrer den gotiske og perfeksjonistiske gjennomførelsen. Men som kritikerne, mente jeg også at historien var nokså tynn. Helt til jeg oppdaget at filmen er basert på en såpe opera fra 60- tallet.

TV- serien hadde over 1200 episoder, og når man skal komprimere denne historien til én film, sier det seg selv at viktige elementer blir utelatt. Èn av tingene jeg reagerte på, var at det ikke kom tydelig frem hvem som var hovedkarakteren. Alle hadde sine roller i den absurde historien, men jeg skulle gjerne sett litt mer fokus på for eksempel Victoria Winters eller David Collins.

Både Tim Burton og Johnny Depp har lenge vært fans av TV- serien, og som liten ville Depp være akkurat som Barnabas Collins.

Visuelt sett er denne filmen en fryd for øyet. Med elementer fra både 70- tallet og 1700- tallet, får vi ta del i en fargerik og gotisk verden. En kombinasjon som på mange måter er kjennemerket til regissør Tim Burton.

Personlig vil jeg si at dette er ikke det beste vi har sett fra Burton. Dark Shadows kan minne om en blanding av Corpse Bride og Edward Saksehånd. Den har noen elementer som gjør den severdig, men er nok ikke en høydare for det allmenne publikum.