**Jeg lagde i forrige uke en topp 10 liste over idrettsfilmer. Hvorfor er det slik at norske filmregissører aldri har prøvd på å lage en skikkelig idrettsfilm?


**Tanken slo meg når jeg sto å så på Norge mot Russland i VM på 17. mai. Jeg så nemlig Miracle her om dagen som jeg satt på andreplass i min liste. Jeg fikk mye av den samme følelsen når vi klarte å kjempe oss til 2-2 til pause i andre periode. Det var en fantastisk prestasjon av et norsk lag uten ressurser.

Vi er et lite land. Men allikevel har vi mange sterke idrettsprestasjoner opp igjennom årene. Er virkelig ingen av de kvalifiserte nok til å lage film av? Jeg er rimelig sikker på at hvis man leter vil man finne et øyeblikk som vil få den gjennomsnittele nordmann engasjert. Det er ingenting som skaper mer følelser enn idrett. Uansett nivå, eller type idrett.

LES OGSÅ: Topp 10: Idrettsfilmer

Det første som slår meg er Alexander Dale Oen. En av de største innen svømming og han kommer fra Norge. De fremste ekspertene gjorde poenget ut av det at det skal litt mer til å hevde seg i svømming enn i langrenn. Du har fort 150 nasjoner som deltar i svømmekonkurranser. Jeg synes det er en skam.

Ok, så det er kanskje litt tidlig å starte planleggingen av filmen av Dale Oen. Vi har da andre idrettsøyeblikk, har vi ikke? Vi har historien til Zucarello Aasen, vi har IKKE MINST håndballjentenes gullhenting de siste årene, vi har Drillo sitt landslag på 90-tallet. Jeg skjønner at det er store utfordringer med de tingene jeg nevner. Men jeg føler virkelig at det er et marked som norske regissører bør ta utnytte av. Det er sikkert enda flere som er bedre egnet også.

Hvilket norsk idrettsøyeblikk vil du se på film?