Liam Neeson byr opp til dans i nok en tøffingrolle i The Grey. Det var sjokkerende at han ikke spilte en redd pensjonist, tenker jeg? 

Originaltittel: The Grey **Kategori: Action / Drama Spilletid: 1 time og 57 minutter Regissør: Joe Carnahan **Med: Liam Neeson, Dermot Mulroney, James Badge Dale, Dallas Roberts, Joe Anderson, Frank Grillo, Nonso Anozie, Ben Bray, Larissa Stadnichuk, James Bitonti, Jonathan Bitonti Ottway (Liam Neeson) er en jeger som skyter alle ulver og andre villdyr som nærmer seg en gjeng oljearbeidere i Alaska ødemarka. Så når flyet deres styrter på vei hjem, og de lander midt i snøhelvete og i nærheten av en ulveflokk, da er Mr. Neeson kjekk å ha.

Ulvene blir litt brutale og funker ikke optimalt synes jeg, men på grunn av at vi ser såpass lite til de og det er spenningen som fører filmen så er det ikke krise. Jeg viser da selvfølgelig ikke til at «det er ikke sannsynlig at ulver skal drepe mennesker». Som jeg har hørt et par andre si. Det bryr jeg meg absolutt ingenting om. Dette er film. Hvis det er realiteten, så er det sånn. Jeg gledet meg til ulvene skulle drepe neste. Flykræsjen var sinnsykt godt laget, og med (noe overraskende) godt skuespill fra Neeson så overrasket The Grey meg positivt.

Karakterene får alle sin rolle i filmen og man lærer alle til en viss grad å kjenne. Det er ikke som i andre overlevelsesfilmer at det er han anonyme typen bak i gjengen som blir spist først. Dette sammen med et godt visuellt arbeid og gode prestasjoner over hele brettet ble dette bra.

Lydsporet i filmen har mye av æren for at spenningen holder seg hele veien. Det er en start og stopp mellom helt rolig, ulvelyder og masse skriking. Det jeg vil dra ned på er den konstante tilbakeblikket Ottway har til sin far og tidligere kjæreste. Det funker sinnsykt bra, men det blir gjort for mange ganger. Dessverre.

**Alt i alt funker The Grey bra. Du sitter på kanten av sofaen og spiser negler. Eller eventuellt tar en pute foran ansiktet. Akkurat sånn det skal være!</p>

 </strong>