Ansvaret som følger med det å ha superkrefter og grensene for hva som tolkes som rettferdig oppførsel, er hva Josh Trank har valgt å fokusere på i denne uvanlige superheltfilmen. **

Originaltittel: Chronicle

Kategori: Thriller/drama/sci-fi Regi: Josh Trank Skuespillere: Dane DeHaan, Alex Russell, Michael B. Jordan, Michael Kelly, Anna Wood, Ashley Hinshaw, Bo Petersen. Spilletid: 1 time og 24 minutter

Jeg hadde ingen store forventninger til denne filmen, jeg visste bare at det handlet om superhelter – noe jeg har sett mye av i det siste – men jeg ble tildels positivt overrasket av en den ukonvensjonelle historien og de flotte effektene.

Andrew Detmer (Dane DeHaan) har en syk mor og en alkoholisert far, og på skolen blir han mobbet av de andre elevene. Han bestemmer seg for å begynne å filme alt han gjør slik at han får større kontroll på livet sitt. En dag finner han, fetteren Matt (Alex Russell), og den populære Steve (Michael B. Jordan), en mystisk gruve ute i villmarken. Dypt inne i gruven finner de en skinnende gjenstand som gir dem alle superkrefter. Disse evnene blir først brukt til rampestreker, men de finner raskt ut at evnene også kan (mis)brukes til sin egen fordel.

Chronicle henter litt av sin inspirasjon fra Cloverfield, spesielt det veivende håndholdte kameraet – noe jeg ikke er en fan av. I Cloverfield var det en plagsom jævel som alltid insisterte på å filme alt som skjedde, selv når hans nærmeste venner forsvant eller døde. Det er nesten samme scenario i Chronicle – kameramannen er sykelig opptatt av å filme, men det blir i minste fall forklart hvorfor han velger å gjøre det slik. Så kamerateknikken de har tatt i bruk er forståelig både av hensiktsmessige-og praktiske grunner.

Dette er Josh Tranks filmdebut, en god debut sådan, men den har også sine feil. En ting som irriterte meg er det faktum at kameramannen må ha en unnskyldning for å være tilstede. Filmen kunne vært gjort uten denne Cloverfield-imiteringen. En av karakterene lirer av seg sitater fra Schopenhauer uten at det har noen spesiell tilkobling til filmens budskap eller noe annet. Det sier kanskje mer om personkarakteristikken enn om filmens helhet, men den hadde sannsynligvis klart seg fint uten den slags collegepretensiøse tilsnitt. Det skal sies at historien er utradisjonell og god, men den var dessverre ikke like uforutsigbar som jeg hadde håpet at den skulle være.

Skuespillet og effektene er upåklagelige, det er klasse over innsatsen til den unge rollebesetningen og det er sjarm over de halsbrekkende effektene. Det er forøvrig ikke på linje med det som anerkjennes som over gjennomsnittlig godt skuespill. Det er et slags studentfilm-særpreg over det hele. Fantasien og originaliteten ligger på nest øverste hylle, det er bra, men ikke fantastisk.

Denne filmen følger etter sine forgjengere: Blair Witch Project, Cloverfield og Paranormal Activity. Den er etter min mening bedre enn sine inspirasjonskilder – den er fantasifull, original og reelt underholdende. Dette er den beste såkalte «found footage» filmen jeg har sett. Den gjør veldig mye bra, men den er dessverre ikke feilfri. Noen scener kunne vært annerledes, dog regien og redigeringen er superb. Alt i alt flotte effekter og godt skuespill fra en ung besetning, men historien vakler og stemningen er litt ujevn, hvilket gjør filmen litt svak.