15 år etter suksessen «Men in Black» kommer nummer tre i rekken. Dårlig timing.

Originaltittel: Men in Black III **Kategori: Action / Komedie Spilletid: 1 time og 45 minutter Regissør: Barry Sonnenfeld **Med: Will Smith, Tommy Lee Jones, Emma Thompson, Alice Eve, Josh Brolin Hvorfor? Fordi 2012 foreløpig har vært et blockbuster-år uten sidestykke, og både kritikere og publikum har applaudert de største prosjektene. “Battleship“, “The Hunger Games” og “The Avengers” har alle mottatt strålende terningkast hos oss, vel fortjente. Hollywood var i en flytsone. Inntil nå. Upassende.

Nå som “Men in Black III” premiere – og det ville vært en mild underdrivelse å forsøke å ro seg vekk fra det faktum at filmen var en av årets blockbuster-forhåndsfavoritter. Forsidemateriale i prestisjetunge Empire – det er da noe. Men nå er den her – og den herlige flyten vi var i er brått og ufint avbrutt av et umorsomt stykke slim, som på spissen kunne fått “Skyline”-skaperne til å speile seg i matte negler.

Når historien stikker seg ut som det beste elementet, i en type film hvor historien vanligvis drukner i stilige karakterer og hysteriske morsomheter, skjønner man at noe har gått galt. Alternativt: Voldsomt riktig – så riktig at du vet det er galt.

Will Smith og Tommy Lee Jones er denne gangen ikke særlig artige sammen. Ei heller hver for seg. Regissør Barry Sonnenfeld må trolig ta det på sin 15 år gamle, svært falmede kappe. For vi vet jo hva Smith og Jones står for. Heldigvis er Josh Brolin et friskt pust og en selvstendig, stilig tilvekst i persongalleriet. Han er filmens reddende engel, åpenbare helt og langt røffere i kantene enn Will Smith. Dessuten er det moro å se Brolin i en noe karismatisk rolle – dét er temmelig sjeldent.

Og slik henger det hele sammen: Agent J (Smith) må reise tilbake i tid for å unngå at hans mangeårige partner, Agent K (Jones), blir drept av Boris the Animal (Jemaine Clement) på et tidligere livsstadie, nærmere bestemt året 1969. Der, i gamledager, møter Agent J sin uvitende partner – nå spilt av Josh Brolin – og forsøker å forklare hva unge K må gjøre for å sikre sin egen framtid – drep Boris the Animal når du har sjansen!

Vel og bra, det. Men med oss på veien kunne vi trengt litt upinlig, ålreit humor, mer treffende kommentarer og gjerne et enormt kvalitetsbyks hva angår actionsekvenser og intensitetsfremkallende midler. Dette er nemlig av så laber fremdrift at det er enklere å holde seg våken på sofaen med kanalen FEM og et pledd. Det bør fortelle et TV-hjerte en hel del.

At ikke Jemaine Clement, en av de to i “Flight of the Conchords”, utgjør en større forskjell er enten 1) svært imponerende; jeg glemte helt at det var ham – likna ikke spesielt, eller 2) at han kunne vært gitt noe friere replikktøyler eller eventuelt bare flere replikker. Mannen er jo morsom.

Men alt i alt: Begredelig. Det er imidlertid fysisk mulig å hygge seg litt med Josh Brolins Agent K-tolkning. Heldigvis.

Filmbloggen har startet et samarbeid med filmsnakk.com. Denne anmeldelsen er hentet derifra og det er mye morsomt filmstoff der inne. Bare å ta en titt!