“Snow White and the Huntsman” er årets andre Snøhvit-filmatisering, og denne er noe mørkere og henvender seg til et mer voksent publikum enn hva “Lille speil på veggen der” gjorde. Det er likevel minimalt med blod og gørr også her – hvilket er nokså tåpelig. Dette er jo alvor.

Originaltittel: Snow White and the Huntsman **Kategori: Action / Drama / Adventure Spilletid: 2 timer og 7 minutter Regissør: Rupert Sanders **Med: Kristen Stewart, Chris Hemsworth, Charlize Theron, Sam Claflin, Ian McShane, Nick Frost, Eddie Marsan, Ray Winstone, Bob Hoskins, Toby Jones, Vincent Regan _Teksten er skrevet av Sindre Grading for filmsnakk.com. Gjengitt med tillatelse. _ Alle foto: UIP

Historien er nokså lik den kjente og kjære. Snøhvit er i ferd med å gro seg vakrere enn den heite, onde dronninga (Charlize Theron), så nå iverksetter sistnevnte tiltak for å stagnere Snøhvits faretruende utvikling – eller med andre, enklere ord; bare drepe henne. Det vil selvfølgelig ikke Snøhvit ha noe av, så hun flykter ut i den skumle, mørke skauen.

Der møter hun barske “Home and Away”-Chris (Hemsworth) og syv velcastede dverger – og det er disse som redder filmen fra å være en temmelig stor skuffelse. Ian McShane, Nick Frost, Bob Hoskins, Eddie Marsan, Toby Jones og Ray Winstone er tidenes filmdverger og burde fått langt mer tid på lerretet. Vi får se om “Hobbiten”-dvergene klarer å overgå dette til vinteren.

Ved første øyekast er bildene i “Snow White and the Huntsman” svært lovende, men det som i et og annet øyeblikk kan minne om en Zach Snyder-finger med i spillet, viser seg etter hvert å bare være flaks. Fotograf Greig Fraser har ikke klart å fange den lekre scenografien ordentlig – noen ganger forsvinner til og med fokuset litt. En bedre regissør kunne trolig holdt Fraser i ørene, og sørget for at den visuelle opplevelsen ble noe mer minneverdig.

Samtidig kunne eminente James Newton Howard komponert noe enda drøyere hva angår filmmusikk – dette er jo eventyr, det settes ingen grenser!

Oppsummert er ikke dette noen krise, la meg understreke det. Men det er synd at “smådetaljer” som Kristen Stewart og døll cinematografi skal ødelegge det som ellers kunne vært en prima kinoopplevelse. Dronning Charlize er tro det eller ei heller ikke med på å heve filmen – hun blir litt voldsom og dertil teit. Bare fordi dere har fått med dere Theron på laget trenger hun ikke skrike av full hals opptil flere ganger. Det kunne jeg også klart.

Og bare for å runde av denne sirkelformede anmeldelsen: Ærlig talt, Snøhvit – man får ikke orgasmiske trekninger av en enkel kronepåsettelse.