Girls er en av årets store nye satsinger fra den amerikanske TV-leverandøren HBO, som står synonymt med kvalitet på TV-skjermen. I Girls følger vi en venninegjeng i tjueårene som – tilsynelatende har alt – uten å vite hvordan de skal håndtere overgangen til voksenlivet. 

Serien er produsert, skrevet og i det hele tatt realisert av Lena Dunham. Hun spiller også ei av jentene (nummer to fra høyre) og sammen med Judd Apatow har de lagd en «jenteserie» som både analyserer New York-livet og forteller en spennende historie full av intriger og problemer.

Dette høres kanskje fryktelig banalt ut, og når vi ser på serier som Sex and the City (som Girls ofte blir assosiasert med) ville jeg sagt meg enig, men her blir det hele håndtert på en unik og annerledes måte, som skiller serien fra alle andre. Sant nok følger den HBO-standeren og inneholder utallige sexscener, men disse er ubehagelige, pinlige og realistiske. I konstrast til Game of Thrones osv. Konsekvensene av sex blir tatt opp til debatt og ingenting som skjer blir feid under teppet fordi tabuemner som abort og sexsykdommer sjeldent tester positivt på seertallene.

Den lille venninegjengen vokser opp med det meste: De har egne leiligheter og (noen) får finansiell støtte fra foreldre eller støtteoriganisjasjoner. De er delvis motebevist og følger alle konvensjonene for en slik Sex and the City-serie på overflaten, men det er Dunhams kritiske – og nesten satiriske – grep som gjør den minneverdig.

Siden serien startet for ca. 10 uker siden har den gått gjennom en enorm storm av kritikk, spesielt rettet mot multikulturalismens sted i serien, eller mangelen på dens sted. Det blir delvis tatt opp i serien, men det er ingen fargede karakterer å se. Dunham har selv kommentert saken – hvor hun sier at hun ikke kjenner noen fargede godt nok til å karakterisere dem på TV – og jeg må godta den. Disse jentene er nemlig så godt skrevet at det blir tydelig hvor inspirasjonen kommer fra. Dette er personlige erfaringer o.l. som blir portrettert på TV-skjermen og at det er mangel på multikulturalisme blir ikke et stort problem for meg. Og, Community-stjernen Donald Glover skal visst nok spille en rolle i den andre sesongen.

Det finnes også et par andre aspekter som blir kritisert, som at karakterene blir intensjonelt idiotifisert for underholdning, men jeg personlig – PS: Jeg er ikke en tjueår ung jente – syntes denne fremstillingen virker ekte og rå. Men disse småproblemene, blir fullstendig overskygget av velskrevne manus og herlige skuespillerprestasjoner fra alle hold (ikke bare jentene).

Den siste episoden av den første sesongen ble sendt på Amerikansk TV natt til mandag (norsk tid) og selv om ingen dato er satt, er det klart at serien vil komme tilbake med 10 nye episoder. Jeg gleder meg!