Jason Statham er tilbake i en av sine vanlige roller. Og i vanlig Statham-stil, leverer “Safe” på noen områder, men faller igjennom på andre.

**</p>

Originaltittel:</strong> Safe Kategori: Action / Thriller Regi: Boaz Yakin Skuespillere: Jason Statham, James Hong, Catherine Chan, Robert John Burke, Reggie Lee, Anson Mount, Chris Sarandon Spilletid: 1 time og 34 minutter Anmeldelsen er skrevet av Stian Øvrebø Johannessen for filmsnakk.com (gjengitt med tillatelse)  Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

Det ni år gamle kinesiske geniet Mei rekrutteres av Triaden hjemme i Kina, og tas med til New York for å hjelpe gangsterne i Chinatown. Eks-politimannen Luke Wright (Statham) livnærer seg som dårlig kampsportutøver, men får den russiske mafiaen på nakken når han vinner en kamp han egentlig skulle tapt. Han vikles inn i en krig i underverdenen, mellom forskjellige mafiagrupper og politiet, der unge Mei står i sentrum.

Boaz Yakin, kanskje best kjent for “Remember the Titans”, styrer filmen med jerngrep fra sin regissørstol, med hyppige klipp, mye bevegelse, et stigende tempo og en handling som bygger seg opp og så fullstendig tar av. Slåsscenene vi kjenner Statham for er til de grader til stede. Disse leverer og er filmens styrke, selv om brutalitetsfaktoren er meget høy.

Statham leverer på vanlig nivå, og følelsesmessig er det ikke akkurat troverdig. Det er derfor forfriskende å se at skurkene, og da spesielt den kinesiske mafiaen, er knallharde. Forholdet mellom Mei og “pappa” Quan Chang, spilt av Reggie Lee, skildres på en blodig og knallhard måte. Chang får god hjelp av veteranen James Hong, som spiller Triade-sjef, mens skumle Robert John Burke klarer seg utmerket som erkeskitten politisjef.

Yakin har, i tillegg til å ha regissert filmen, skrevet manus. Dette faller dog igjennom enkelte steder. Statham er god på det han vanligvis er god på, men i rollen som Wright er det øyeblikk der han må vise sårbarhet og følelser. Kombinert med et klisjéfylt manus blir ikke disse øyeblikkene gode, de blir rett og slett litt pinlige.

I tillegg er filmens utgangspunkt; den slitne eks-politimannen som møter et geni-barn og får gnisten tilbake, brukt ganske så mange ganger tidligere (“Mercury Rising”, anyone?). Og mafiakrig med dirty cops i New York? Sett det før, ja.

Når det er sagt, får du halvannen time med mannfolk som kompromissløst gyver løs på hverandre. For noen funker det.