Abraham Lincoln: Vampire Hunter faller flatt
Abraham Lincoln: Vampire Hunter er basert på boken med samme navn og det eneste filmen gir oss er greie actionscener og en bekreftelse på at bok til film adaptasjoner ikke alltid fungerer.
Originaltittel:Abraham Lincoln: Vampire Hunter**
Sjanger:** Action / Eventyr**
Regi:** Timur Bekmambetov**
Manus:** Seth Grahame-Smith**
Skuespillere:** Benjamin Walker, Dominic Cooper, Anthony Mackie, Mary Elizabeth Winstead, Rufus Sewell, Jimmi Simpson, Alan Tudyk
Foto: 20th Century Fox
Når konseptet er såpass spesielt som at Amerikas 16. president drepte vampyrer på deltid må vi forvente å ta historien med en klype salt. Vi blir introdusert for en ung Abraham, og på kort tid får vi vite litt om hvorfor han i sin ungdom skal jakte på vampyrer. Det handler hovedsakelig om hevn. Men når Abraham møter en mystisk mann spilt av Dominic Cooper blir idéen om å slakte alle vampyrene i verden satt i gang.
Historien er ok i seg selv. Den er såpass latterlig urealistisk at jeg ikke forventet noe spesielt fra den, men den faller enda lenger enn det jeg hadde trodd. Ett stykke ut i filmen møter vi Mary Todd (Mary Elizabeth Winstead) og vampyrjakten blir satt til side for å fortelle en kort kjærlighetshistorie. Vel og merke den eneste filmen hvor jeg ikke har blitt betatt av Mary Elizabeth. Filmen sporer av igjen mot slutten, og det blir rett og slett en rotete affære som får meg til å lure på om de vet hva de ønsket å fortelle selv.
Det er ganske åpenbart at filmen/boken ønsker å kapitalisere på vampyrtrenden. Den er actionpakket og disse scenene er visstnok underholdende, men også disse taper seg merkbart mot slutten. De første er godt koreografert og delvis unike, mens de senere handler om raske klipp i sakte film med så mange vampyrer som overhode mulig. Dessverre blir det siste bare kjedelig å dårlig i forhold til andre lignende filmer.
Jeg må da gi kudos til det audiovisuelle ved filmen. 3D-effekten fungerte overraskende godt og vampyrene virker realistisk til en vis grad. Musikken er også passende og bytter fra hurtige låter til klassiske Amerikanske låter på en fin måte. Dessverre blir det ganske dårlig skuespill fra ett par hold, som ødelegger «realismen» totalt, men heldigvis klarer Benjamin Walker (Abraham) og de fleste hovedpersonene å gi greie prestasjoner, sett bort ifra ganske mange stygge dialogleveranser som blir så klisjéfylt som du får dem.
Det er vanskelig å vite hva Abraham Lincoln: Vampire Hunter egentlig ønsker å være. På en side er den en actionfylt testosteronfilm, men plutselig sporer den av til en kjærlighetshistorie og – med tanke på Lincolns ordentlige historie – tar den også opp slavri og den Amerikanske borgerkrigen. Det virker som om den gjør alt dette bare for å appellere til forskjellige målgrupper, for ingen av delene fungerer helt optimalt. Men det den så absolutt mangler er litt selvironi. Litt selvironi i denne historien kunne gjort underverker.