På overflaten er Magic Mike en morsom vri på objektifiseringen av kjønnsroller i film, men den markerer også Soderberghs andre titt på finanskrisen i Amerika. Dessverre klarer den ikke å gjøre det The Girlfriend Experience gjorde i 2009.

Originaltittel: Magic Mike** Sjanger:** Komedie / Drama** Regi: Steven Soderbergh Manus:** Reid Carolin** Skuespillere:** Channing Tatum, Alex Pettyfer, Olivia Munn, Matthew McConaughey, Cody Horn, Joe Manganiello, Matt Bomer, Adam Rodriguez


Foto: Norsk Filmdistribusjon

Magic Mike er strippernavnet til entreprenøren Mike (Channing Tatum) og er hovedattraksjonen på den mannlige strippeklubben. Før vi blir introdusert for Mikes strippetilværelse får vi vite at hans store drøm er å selge hjemmelagde og unike møbler. Dette krever penger og det er slik Soderbergh har valgt å kommentere finanskrisen igjen.

Mens Mike samler inn penger for å starte sin egen bedrift tar han den arbeidsløse Adam (Alex Pettyfer) under vingen og introduserer ham for strippeklubben. I den første akten ser det ut til at filmen fokuserer eksklusivt på deres forhold – og Adams vei mot toppen i strippeklubben. Men utover i filmen utvikler det seg et forhold mellom Mike og søsteren til Adam, som da blir hovedattraksjonen.

Denne filmen markerer på mange måter en fullstendig sirkel for Soderbergs finanskrise-filmografi: I Magic Mike får se finanskrisens effekt i senere tid, mens vi i The Girlfriend Experience fikk vi se de første skadene på arbeidsmarkedet.

Dessverre blir Magic Mike litt for opphengt i sin sex-symbolikk og kjærlighetshistorie til å fortelle oss noe spesielt, og den mister fort mye kredibilitet som en samfunnsorientert film. Det skyldes også glorifiseringen av stripperyrket. Heldigvis viser den litt forskjellige synspunkt og innfallsvinkler mot slutten, noe som redde den til en vis grad. Jeg vil også ha det klart at jeg ikke de-glorifiserer stripperyrket, jeg er bare ganske sikker på at det ikke kun er fryd og gammen i dette yrket. 

Det er også tydelig hvem som står bak regien når vi kommer til dialogen. Dette er klassisk Soderbergh og det kommer spesielt mange assosiasjoner til Soderberghs senere filmer når vi ser på det tekniske ved dialogen. Men Soderbergh-dialog er ikke utelukkende positivt, det er noe klisje og skuespillet i Magic Mike blir i ett par tilfeller veldig flatt og kjedelig.

Jeg – som mann – kan være den første til å innrømme at halvnakne menn som Alex Pattyfer og Matt Bomer er moro å se på. Men det er kanskje bare meg som er en smule for glad i halvnakne menn? Problemet er at det alene blir litt for kjedelig når det er alt som er kvalitetssikret i filmen. Men, for jenter – eller gutter – som liker halvnakne/helnakne menn er Magic Mike absolutt verdt en titt.