I «The Woman in Black» skal Daniel Radcliffe overbevise oss om at han kan spille andre enn Harry Potter på film. Skummel er den uansett.

Originaltittel: The Woman in Black Sjanger: Drama / Thriller / grøsser Nasjonalitet: Britisk / Amerikansk Regi: James Watkins Manus: Susan Hill, Jane Goldman Spilletid: 1 time og 35 minutter Skuespillere: Janet McTeer, Daniel Radcliffe, Roger Allam, Ciarán Hinds, Shaun Dooley, Sidney Johnston, Liz White, Sophie Stuckey, Alfie Field,Alexia Osborne, Misha Handley, Daniel Cerqueira, Aoife Doherty, Victor McGuire Radcliffe spiller Arthur Kipps, enkemann, far og advokat. Han får i oppgave å få tak i papirer som gjør det mulig å selge et gammelt hus ute på den engelske landsbygda. Da han kommer til den nærmeste bygden merker han raskt at han ikke er ønsket. Ingen vil prate med ham og han får besked om å holde seg langt unna det gamle huset. Det viser seg at uforklarlige ting skjer der ute, og bygdas unger tar selvmord under mystiske omstendigheter. Kipps må trosse farene i det forlatte(?) huset og løse mysteriet med kvinnen som tok livet sitt der.

The Woman in Black er visuelt en flott film. Den engelske skodden gjør seg godt i en mørk spøkelsesfilm, og lydbildet gjør sitt for å hjelpe til. Her er barneskrik, rasling og tunge hjerteslag brukt til sitt fulleste og bekler filmen på de rette stedene. Musikken er også herlig grøssende der Kipps sniker seg rundt i forskjellige rom i det hjemsøkte huset. Det er en del «skvette-scener» som blir litt forutsigbare, men atmosfæren er gjennomgående ekkel og slipper ikke helt taket selv når sollyset kommet fram.

Radcliffe er en god Kipps, selv om han kanskje er litt ung for å være enkemann og advokat med en fire år gammel sønn. Det som tar en litt ut av filmen er at Kipps aldri virker særlig skremt av det som skjer rundt ham. Han løper mot alle skumle lyder kun bevæpnet med en lampe og virker å glemme helt at han kom for å hente papirene til huset.

Uansett er «The Lady in Black» en fin og skremmende film til tross for en del enkle utveier i manusdelen. Radcliffe får utfolde seg godt, og selvom jeg ikke helt frir meg fra å se Harry Potter for meg, så gjør han filmen verdt å se en regntung sommerdag.