Filmen oppnår å ta noe såpass oppbrukt som pirater og gjør det til noe vellykket – da tenker jeg på den godt bearbeidede historien, den knallgode animasjonen og de humoristiske snuttene der alt med pirater settes på spissen.

Originaltittel: The Pirates! Band of misfits

Kategori: Eventyr/komedie Regi: Peter Lord, Jeff Newitt Skuespillere (Original tale): Hugh Grant, Martin Freeman, Imelda Staunton, David Tennant, Jeremy Piven, Salma Hayek, Lenny Henry, Brian Blessed, Anton Yelchin, Brendan Gleeson, Ashley Jensen. Spillertid: 1 time og 28 minutter

The Pirates! Band of misfits har en møysommelig godt konstruert historie om Pirate Captain (Hugh Grants stemme) og hans drøm om å bli den største og beste piraten på de syv hav. Målsettingen hans er å vinne den noe merksnodige konkurransen Pirate of the year. Sammen med sitt underlige crew av piratvenner kaprer de skip i håp om å finne dyrebare skatter, uten hell. Det er først da de treffer Charles Darwin (David Tennants stemme) at ting begynner å snu til deres fordel.

Handlingsforløpet i filmen er etter min mening standard Hollywood – med sine opp- og nedturer. De skjer i en umiskjennelig rekkefølge, dog vittige sekvenser redder denne filmen betraktelig. Det er nemlig dens fantasifulle stemningsskapende humor som gjør opp for dens mangler. Ganske enkelt, den blander inn komedie i hver sammenheng uten at det blir for masete, hver enkelt vits treffer like godt.

De livlige stemmene fra Brendan Gleeson, Imelda Staunton og Jeremy Piven driver filmen inn i en suksessfull spire. Hugh Grant passer også fint til den noe usikre, dog overmodige barske Pirate Captain. Stemmen hans gir deg en slags følelse at hovedaktøren er bestemt, men noe distré og villedet. Jeg føler forøvrig at stemmen til Salma Hayek er en klisjé, bare fordi hun er latin-amerikansk så faller det som en selvfølge at hun er den perfekte for jobben. Hun lykkes uansett godt med å fremføre stemmen til den pene – noe farlige – Cutlass Liz.

Animasjonen er på lik linje med Chicken run, veldig bra og utrolig detaljrik i mange scener. Det er fascinerende hvor bra hver kulisse er, de er fargesprakende og nærmest unødvendig godt iscenesatt. Det finnes ingen negative sider ved animasjonen som er verdt å nevne.

Piratene er på høyde med hønene – det innebærer at historien, animasjonen, stemmene og humoren er like bra, om ikke bedre enn sin forgjenger. Dette er animasjon på sitt aller mest eventyrlige, dog fortellingen ikke akkurat er fortellerkunst – det har uansett lite å si når filmen er så bemerkelsesverdig humorpreget. En bra ting med disse filmene er at de vet at de skal gi seg mens de er på toppen. Ikke forvent en oppfølger, dog det ville vært fornøyelig – for slike filmer vil vi i Filmbloggen ha mer av.