Hvem kunne trodd at «Madagaskar 3: Full rulle i Europa» skulle være morsom, kreativ og veldig underholdende?

Originaltittel: Madagaskar 3: Europe’s Most Wanted** Sjanger: Animasjon / Eventyr / Komedie Nasjonalitet: Amerikansk Regi: Eric Darnell Manus: Eric Darnell og Noah Baumbach Spilletid: 1 time og 35 minutter Skuespillere: **Ben Stiller, David Schwimmer, Jada Pinkett Smith, Chris Rock, Frances McDormand, Bryan Cranston.

Foto: UIP

Bare tittelen «Madagaskar 3: Full rulle i Europa» tilsier at dette vil bli en fæl filmopplevelse: Madagaskar, tallet 3, «full rulle», og tydeligvis norske stemmer. Grøss. Likevel er dette morsomt, og kanskje en av de mest kreative animasjonsfilmer jeg noensinne har sett.

En gjeng dyr prøver å komme seg fra Afrika og hjem til New York. De må reise gjennom Europa hvor de møter på et omreisende sirkus og blir jaget av en slem, kvinnelig dyrefanger som vil stoppe dem ut som trofeer. Historien er ikke viktig her. Ikke i det hele tatt.

Jeg skal nå forklare hvorfor jeg er lamslått av hvor godt jeg likte denne filmen: Animasjonsfilmer som er gode blir som oftest etterfulgt av en serie med filmer som minker i kvalitet for hvert tilskudd som kommer ut. «Istid» og «Shrek» var kreative, hadde originale manus og gode historier da de kom ut, men har nå blitt redusert til en filmserie hvor kjendiser låner ut stemmene sine til et evig ekspanderende karaktergalleri som serverer flate vitser. Nordmenn ser særlig ut til å like «Istid», fordi Dagfinn Lyngbø er slitsom/morsom som bergenser/dovendyr.

Madagaskar snur denne trenden og filmen som blir husket for sangen «I like to move it, move it», har utviklet seg til noe som faktisk er verdt å bruke tiden sin på. Greit nok, hovedkarakterene er flate, plottet er bortimot ubrukelig og noen av vitsene er tynne. I tillegg så jeg filmen på norsk, og jeg tipper at en del av poengene kommer bedre fram på originalspråket.

Men så kommer det fantastiske enkeltscener som der dyrefangeren helbreder de hardt skadde betjentene sine ved å synge «Non, je ne regrette rien» av Edith Piaf. Eller der lemuren Kong Julien og en svær brunbjørn har en romantisk date på en bitteliten motorsykkel gjennom Roma. Katy Perrys «Fireworks» akkompagnerer en særdeles flott og kreativ sirkusscene, og jeg legger den herved til i kategorien «setninger jeg aldri trodde jeg skulle bruke».

Noen vitser blir særlig absurde når de blir omgjort til norsk. Spesielt en vits om å ha crack opp i nesa, blir noe «lost in translation» i oversettelsen. En vits om crack i en barnefilm, som på norsk blir en slags mellomting mellom dopet og et møbel går automatisk innunder min humor.

«Madagaskar 3: Full rulle i Europa» er en morsom og flott film som ikke forsøker å lære bort noe som helst. Den vil underholde – og kun det, noe den klarer utmerket godt.