Et hvert forsøk på nyskapende vendinger på en fortelling som er blitt fortalt og omskapt i uendelige omløp ender i dårlige kreasjoner. Det er sørgelig å se dem harselere med det som i utgangspunktet er en fin fortelling. **

Originaltittel: Mirror Mirror

Kategori: Eventyr/drama Regi: Tarsem Singh Skuespillere: Julia Roberts, Lilly Collins, Armie Hammer, Nathan Lane, Jordan Prentice,  Mark Povinelli,  Joe Gnoffo,  Danny Woodburn, Sebastian Saraceno,  Martin Klebba,  Ronald Lee Clark,  Robert Emms. Spilletid: 1 time og 46 minutter

Med filmen Immortals klarte Tarsem Singh egenhendig å skrape opp alt blodet som var igjen fra 300, for så å sende det i alle vindens retninger. Lite konstruktivt. Planen var muligens å gå etter samme målgruppe (de som liker blodsprut fra greske helter/monstre/guder), dog det endte med lave poengsummer generelt.

Tarsem Singhs visjon om Snøhvits fortelling er blek, mangler sjarm og er på alle måter dårlig underholdning. Årsaken til det er måten den fremstår på: Kulissene er lite overbevisende – det virker som teaterfølelsen var litt av den særegne stilen den var ute etter. Det ødelegger litt av filmfølelsen, det blir mer teater. Utseende på spesialeffektene er akseptable, men universet filmen skaper bringer et noenlunde dårlig inntrykk på meg. Snøvit på syre, kan man si.

Mesteparten av filmen foregår på slottet, i en forlatt skog og i landsbyen til de undertrykkede og fattige beboerne som må betale store mengder skatt for å bo i kongedømme. Det som forundrer meg er hvorfor de fattige beboerne ikke gjorde opprør ettersom de kun trenger å bekjempe 4 soldater – som får store problemer når syv dverger med pinner og skarpe bemerkninger angriper dem.

Folkene i overklassen ligner mye på Capitol mennesker (Hunger Games referanse) og Snehvits syv dverger heter ikke lenger det samme – de er oppnevnt etter sin personlighet. Noe som er greit nok i seg selv, men når en av de mest sympatiske dvergene heter Napoleon – da er det noe som ikke stemmer.

Skuespillet, med Roberts i front, er fabelaktig dårlig. Manuset gir dem særdeles lite å jobbe med ettersom hver replikk resulterer i en pinlig stillhet – der det like greit kunne vært et studioopptak av latterbrøl fra publikum for å sprite opp hendelsen. Armie Hammer (prinsen) er etter min mening den som gjør det beste ut av de replikkene han har fått tildelt. Julia Roberts som den slemme stemor og Lilly Collins som Snehvit gjør dessverre for lite til at det skal bedre filmen noe betydelig. De leser manus som en kommentator eller en nyhetsvert i nrk ville gjort det.

Forsøkene på å lage noe nytt og spennende ender i utallige uhell – der de fleste spøker faller flatt og nye vinklinger på historien blir for upassende. Dette er et halvhjertet forsøk på å skape noe nytt og spennende, uten substans og uten mening. Jeg ville i utgangspunktet gi den en helt middelmådig score, men med den Bollywood-aktige avslutningen gir den meg ingen annen mulighet. Se slutten, det er kanskje filmhistorien mest upassende avslutning.