**Har Disney begynt å lage kvalitetsbevisste TV-serier igjen etter årevis med forutsigbar søtsuppe som Hannah Montana? Sjekk ut den ferske animasjonsserien Gravity Falls og døm selv. **

Originaltittel: 

Gravity Falls (2012) Kategori: Komedie, Skrekk, Mysterie Regi: John Aoshima, Aaron Springer, Joe Pitt Skuespillere: Jason Ritter, Kristen Schaal, Alex Hirsch, Linda Cardellini Spilletid: 22 min per episode

Bilde: Disney Television Animation, Alex Hirsch

Det har vært langt mellom interessante eller morsomme Disney-produserte TV-serier de siste ti årene. Man kan jo strides om hvilke disse er, men på stående fot kommer jeg bare på to-tre virkelig gode. Istedenfor å lage animasjon, som Disney i hovedsak er kjent for, har de i senere år laget flere og flere middelmådige live action TV-serier som The Suite Life of Zack and Cody og Cory in the House. De viser også gamle animasjonsserier i endeløse repriser (ikke alle er like verdt å sende om igjen heller). Unntaket er den vittige og kreative animasjonsserien Phineas og Ferb, som fremdeles produseres av Disney Channel.

Alt trenger naturligvis ikke å være animert, men mesteparten bør derimot være kvalitet. Jeg er imot å ha lave forventninger og godta dårlig manus og håndverk fordi «barn uansett ikke vet bedre». Hovedmålgruppen til Disney Channel kommer selvsagt alltid til å være barn, men det betyr ikke at man ikke kan lage underholdning som er intelligent nok til både å utfordre barn og interessere tenåringer og voksne. I motsetning til Disney Channel, har kanaler som Cartoon Network og Nickelodeon bevisst laget familieunderholdning istedenfor bare barneunderholdning. Her kan jeg for eksempel nevne Nickelodeons ekstremt ambisiøse, episke TV-serie Avatar: The Last Airbender, hvor viktige tema blant annet er krig, ansvar, skyldfølelse, selvtillit, pasifisme og dødsfall i familien. Man kan si hva man vil om den kontroversielle Walt Disney, men en god forretningsmann var han, og som han sa selv: “You’re dead if you aim only for kids. Adults are only kids grown up, anyway.» Det kan sikkert diskuteres om han alltid fulgte sitt eget råd, men en god retningslinje er det likevel.

Bilde: Disney Television Animation, Alex Hirsch

Disney har riktignok nok tjent bøttevis av penger på TV-serier som Hannah Montana, men er det kvalitet? Utfordrer det barna? Og er det noen voksne som orker å se på det? Det er godt mulig at Hannah Montana og lignende har andre kvaliteter som tiltrekker seere, men alt jeg vet er at når dialogen er så uoriginal og slapp at den kunne ha blitt tatt rett fra de dårligste episodene av Mot i brøstet, så kan man ikke ha særlig mye respekt for publikumsintelligensen.

«Adults are interested if you don’t play down to the little 2 or 3 year olds or talk down. I don’t believe in talking down to children. I don’t believe in talking down to any certain segment. I like to kind of just talk in a general way to the audience. Children are always reaching.» ~ Walt Disney

Animasjonselskere og eldre fans verden over har lenge ventet på at Disney Channel skal ”finne tilbake til røttene sine». Derfor føles den nye animasjonsserien Gravity Falls (2012) nærmest som en unnskyldning fra Disney Channel: ”Tilgi oss, vi kan fremdeles lage kvalitet”. Eller de kan i det minste lage kvalitet hvis de importerer folk som skribent, produsent og storyboard artist Alex Hirsch fra Cartoon Network for å skape en ny serie for dem. Disney har også rekruttert regissør Craig McCracken (Powerpuff Girls, Foster’s Home for Imaginary Friends) fra Cartoon Network til å lage animasjonsserien Wander Over Yonder for dem. Denne har premiere enten i 2012 eller 2013. Jeg begynner nesten å håpe at Disney Channel endelig føler seg moden for en forandring. Ettersom episode 7 av Gravity Falls hadde et seertall på over 4 millioner, får man en viss pekepinn på at det finnes et publikum der ute for denne typen programmer.

Bilde: Disney Television Animation, Alex Hirsch

Gravity Falls handler om tvillingene Dipper og Mabel Pines, som må tilbringe sommerferien hos sin svindlerske grandonkel Stan. Han driver Mystery Shack, en billig turistfelle som stiller ut falske funn knyttet til overnaturlige fenomener. Dette ville ha blitt en trasig ferie hvis det ikke hadde vært for at grandonkel Stan bor i den lille byen Gravity Falls i Oregon, hvor det faktisk lurer mye uforklarlig under den idylliske overflaten. Dipper og Mabel treffer stadig på nye mysterier og overnaturlige skapninger. Her snakker vi om urbane legender, folkloristikk, konspirasjonsteorier og lokale ”bygdeoriginaler”.

Dette høres kanskje ut som en ganske standard plott-oppskrift fra skrekk- og mysteriesjangeren; det som gjør at serien skiller seg ut er de eksentriske personlighetene og den uforutsigbare, intelligente og treffsikre humoren. Gravity Falls er heller ikke er redd for å spøke med mørkere realiteter som dødsfall. På sett og vis minner programmet kanskje mer om de bedre spillefilmene til Disney enn de fleste TV-seriene til Disney Channel. De mer morbide vitsene får meg til å tenke på heksen i Snøhvit som glisende spør en fange som har dødd av sult og tørst om han vil ha vann, eller når Scar i Løvenes konge _bruker en hodeskalle som hånddukke. I Disneys spillefilmer vet man at alle liker litt skrekkblandet fryd, også barn. Det er heller ikke bare en klissete gimmick at Dipper og Mabel er tvillinger; _Gravity Falls-skaperen Alex Hirsch har selv en tvillingsøster. Stedet Gravity Falls er dessuten inspirert av ekte småbyer i Oregon, og Mystery Shack er en parodi på lignende turistfeller i California og Oregon.

Bilde: Disney Television Animation, Alex Hirsch

Programmet tiltrekker seg også overanalyserende konspirasjonsteoretikere i det virkelige liv, fordi at de som lager Gravity Falls har det gøy med å etterlate seg tegn og symboler man kan lete etter og tolke. Den kjente ”logoen” (det altseende øyet) til den såkalte ”hemmelige organisasjonen” Illuminati, for eksempel, har gjort at konspirasjonsteoriene om Disney har vokst opp som paddehatter.

Animasjonen er en fryd for øyet; rollefigurene er tegnet med en ren, klar, søt strek og den ville Oregon-naturen er vakkert gjengitt med en smakfull, dempet fargepalett. Soundtracket er nesten like eksentrisk som rollefigurene: Det består av herlig elektronika og akustisk gitar med sterkt 80-tallsinspirerte innslag. Alle stemmeskuespillerne gjør en flott jobb, men den som virkelig utmerker seg er Kristen Schaal (Flight of The Conchords, 30 Rock, The Daily Show) som energibomben Mabel. Se også opp for Alfred Molina (Spider-Man 2, Sjokolade, Magnolia) i rollen som en mangehodet bjørn.

Det er en grunn til at slagordet til Gravity Falls er ”Just west of weird”. Hvis du liker serier om det overnaturlige og mystiske, som Supernatural, Dead Like Me, X-Files og Eerie Indiana, litt surrealistiske serier om sære folk i småbyer omringet av amerikansk natur, som Twin Peaks eller Det gode liv i Alaska, _eller rett og slett klassiske skrekkfilmer, så er nok _Gravity Falls midt i blinken for deg. Eller eventuelt også hvis du bare har lengtet etter en morsom og smart animasjonsserie som appellerer til alle aldre.

Gravity Falls hadde sin offisielle USA-premiere den 29. juli 2012. I likhet med de fleste andre helt ferske TV-serier kan den være litt ujevn, men så langt (etter syv episoder) er den veldig lovende. Ta og sjekk den ut hvor du enn kan finne den, eller hold øynene åpne og vent til den kommer på TV i Norge.