Albert Nobbs har et vanvittig interessant utgangspunkt og en film jeg på forhånd hadde veldig tro på. Dessverre så skuffer den.

Originaltittel: Albert Nobbs Sjanger: Drama Spilletid: 1 time og 53 minutter Regi: Rodrigo García Manus: Glenn Close, John Banville Skuespillere: Glenn Close, Mia Wasikowska, Aaron Johnson, Janet McTeer, Pauline Collins, Brenda Fricker, Jonathan Rhys Meyers, Brendan Gleeson,Maria Doyle Kennedy, Antonia Campbell-Hughes, Mark Williams, James Green, Bronagh Gallagher, John Light Foto: Fidalgo

Albert Nobbs er basert på en novelle av George Moore. Filmen handler om Albert (Glenn Close) er butler på et av de fineste hotellene i Irland, der ingenting er lagt til tilfeldighetene. Kundene forventer at alt skal være ordnet fra de går ut av hestekjerra til de drar igjen. Men Albert er egentlig ei dame som prøver å overkomme kjønnsproblematikken på 1800-tallet. Det var ikke vanlig at ei dame skulle klare seg selv. Albert har en drøm om å starte sin egen butikk, sånn at han/hu for første gang i livet sitt er sin egen sjef. Han/hu har spart opp tips og lønn over mange år, og nærmer seg drømmen sin. Men så forelsker han/hu seg i nydelige Helen (Mia Wasikowska). Og som med alt annet her i livet så byr de pene jentene på problemer..

Så som sagt er utgangspunktet for filmen vanvittig godt. Man føler smerten til stakkars Albert som aldri har hatt på seg en kjole og er tvunget til å være noe han ikke er. Ryktene sier at Glenn Close har jobbet for å få til denne filmen i 25 år, og hun er også kreditert som manusforfatter. Mia Wasikowska gjorde også en god prestasjon i hennes rolle, men karakteren hennes er bare så vanvittig kjip. Dette er en rein dramafilm og dramaet er der uten tvil. Problemet er mer det at man klarer verken å identifisere seg eller bli engasjert på vegne av noen av karakterene. Albert er en stakkarslig type som har null sosiale antenner som ikke aner hvordan han/hu skal gjøre noenting utenom hotellet. Det at det ikke blir endret og en svak karakterutvikling skader filmen.

For meg så har også de beste dramafilmene en god spenningskurve, og der også sliter Albert Nobbs. Man sitter hele tiden å venter på det store vendepunktet som gjør filmen fantastisk. Men det kommer aldri. En scene derimot som for meg klarte å gjøre mye av filmen, er scenen der Albert for første gang tar på seg en kjole og går ut blant folk. 65 år gamle Glenn Close gjør en vanvittig god prestasjon og viser at hun har mer å vise verden, selv etter et langt liv i Hollywood bak seg.

Kamerabruk, kostyme og sminke er alle vanvittig bra. Alt er som det skal være og jeg fant i hvert fall ingen feil. Settene er også bygd opp veldig bra og jeg ville gjerne ha sett mer av de. Så alt går egentlig bare tilbake på karakterene og filmens mangel til å engasjere seg i situasjonen som er foran oss.

Det skjer dessverre litt for lite til at Albert Nobbs blir det helt store.