Gjør deg klar for et par av de merkeligste krimheltene du noen gang har sett: Sam og Max, verdens eneste frilanspoliti!  

Originaltittel: Sam & Max: Freelance Police!!! (1997-1998) Kategori: Komedie, Animasjon Produsenter: Patrick Loubert, Michael Hirsh, Clive A. Smith, Robert Ross, Gwenn Saunders Eckel ** **Skuespillere: Harvey Atkin, Robert Tinkler, Tracey Moore Spilletid: 24 episoder, 10-12 min. hver

Mens jeg drev og samlet fakta til anmeldelsen min av Brave (2012), var det et navn jeg la særlig merke til, fordi det overrasket meg stort å finne det i tilknytning til Pixar: Steve Purcell, kreditert som med-regissør. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en sak om hvordan jeg kjente til tegneserieforfatter, animatør, spilldesigner og regissør Steve Purcell. Hvis dette navnet ikke sier deg noe, kan det heller være at ordene ”Sam & Max” ringer noen bjeller.

De fleste som vet om de uvanlige privatdetektivene Sam og Max (eller ”frilanspolitiet”, som de foretrekker å kalle seg), har støtt på dem gjennom den lange rekken av dataspill som har blitt laget om dem av spillselskapene LucasArts og Telltale Games. Muligens kan man også ha vært borti tegneserien som dataspillene er basert på, nemlig Sam & Max: Freelance Police (1987), en sporadisk oppdatert undergrunnsklassiker skapt av Steve Purcell. Hvis du har kjennskap til noe av denne voksenorienterte underholdningen, skjønner du kanskje hvorfor det forvirret meg å se Purcells navn assosiert med en familievennlig Pixarfilm. Det kan kanskje sammenlignes med hvordan folk reagerte da de hørte at Peter Jackson (Bad Taste, __Braindead) skulle filmatisere Ringenes Herre. Jeg ble nesten like overrasket over å lese at Purcell også hadde jobbet for Pixar før, på filmene Cars (2006) og Ratatouille (2007).

Bilde: LucasArts, Steve Purcell. Fra det første dataspillet om Sam og Max, Sam & Max: Hit The Road (1993). 

Dataspillene om Sam og Max er som sagt ikke ukjente, men det er nok derimot færre som har fått med seg den animerte TV-serien fra 1997: Sam & Max: Freelance Police!!!. Dette er nok delvis fordi serien uheldigvis bare gikk en sesong før den ble lagt ned. Ettersom TV-serien dessverre ble markedsført for barn, måtte det originale innholdet (i hovedsak vold og banning) tones ned betraktelig. Noen av forandringene som ble gjort er helt uforståelige: Sam og Max bruker ikke vanlige pistoler lenger, mens flammekastere, tanks og rakettkastere er helt OK.

TV-serien ble likevel herlig syk, spesielt med tanke på den nye målgruppen. Sam & Max går alltid så langt over streken som den tror den kan komme unna med, og virker egentlig som om den helst vil henvende seg til et eldre publikum. Verdenen Sam og Max bor i er dessuten nedslitt, forsøplet og infisert av rotter og kakerlakker, noe man vanligvis ikke assosierer med barnevennlig underholdning. Kanskje det var disse tingene som førte til kanselleringen, hvem vet? Purcell har nevnt i intervjuer at flere ”moralske voktere” i amerikanske småbyer forsøkte å få lagt ned TV-serien fordi den lurte så mye voksenmateriale under radaren til sensorene. I noen få tilfeller kan jeg faktisk nesten ikke klandre dem: Sam og Max feirer for eksempel jul i et fengsel, hvor vi får høre lystige spøker om fengselsvoldtekt. Ikke det at barn skjønner disse spøkene uansett, men…

I never dreamed we could have this much fun and still be suitable for young viewers! ~ Max

Bilde: Steve Purcell. Fra coveret av det første tegneseriebladet i serien Sam & Max: Freelance Police (1987). 

Sam & Max har egentlig ikke noe nevneverdig ”plott”; frilanspolitet tar de oppdragene de blir gitt, og løser dem gjerne med vold. Det er særlig den hyperaktive, sinnssyke, ”kanin-lignende tingen” Max som er hypp på å skade folk. Han ber ofte om lov til dette av den roligere hunden Sam, som alltid sier ja. Generelt sett består mesteparten av dialogen til Sam og Max av totalt upassende, groteske, mørke og bisarre ting, som blir hysterisk morsomme fordi de alltid sier dem på en hyggelig, munter, entusiastisk måte mens de smiler bredt. Effekten understrekes av de tomme prikkøynene deres. Dette er også humor med høy hastighet; her må man følge med for ikke å gå glipp av noen smarte referanser, parodier og uventede slengbemerkninger.

TV-serien er vittig, uhøytidelig og skamløst selvrefererende, musikken er fengende, og Steve Purcells karakteristiske tegnestil har blitt vellykket overført fra tegneserieformatet. Episodene gir oss ofte vendinger og konklusjoner som ikke følger de vanlige, kjedelige forventningene våre, og man får i tillegg helt meningsløse og tilfeldige scener rett og slett for humorens skyld— uten at det blir for slitsomt. Sam & Max: Freelance Police!!! er vel verdt å sjekke ut. Det er tre utropstegn i tittelen, folkens. Dette bør vel egentlig si det meste? Hvis du vil se Sam & Max helt usensurert, kan du i tillegg ta en titt på tegneserien eller dataspillene.

Video: Huff, reklame. Hvorfor føler jeg meg plutselig så skitten? :P