John Hillcoat er i ferd med å etablere seg som en av filmbransjens største leverandører av mørke, voldelige filmepos.

Originaltittel: Lawless Spilletid: 115 minutter Sjanger: Action / Drama / Mafia Regi: John Hillcoat Manus: Nick Cave Musikk: Nick Cave og Warren Ellis Skuespillere: Shia LeBeouf, Tom Hardy, Jason Clarke, Guy Pearce, Gary Oldman, Mia Wasikowska, Jessica Chastain Foto: SF Norge

Med filmer som The Proposition (2005) og The Road (2009) bak seg, er australske John Hillcoat i ferd med å etablere seg som en av filmbransjens største leverandører av mørke, voldelige filmepos. Hans nye film, Lawless, fortsetter i samme retning. Det er voldsomt, det er blodig, det er brutalt. Men Hillcoats filmer er ikke bare mørke og voldelige, de er også fengslende og vakre fortellinger. Volden er ikke bare for moro skyld, det er en del av en større helhet. Slik er det også i hans nye film.

Lawless er basert på Matt Bondurants historiske bok The Wettest County in the World (2008). Og her er det ikke snakk om regn, men om sprit. Destillering av hjemmebrent. Matt Bondurants bok handler om hans bestefar og grandonkler, Forrest, Howard og Jack Bondurant, som bygget seg opp som en slags spritmafia i Franklin, Virginia under forbudstiden i USA (1920-33).

Vi følger de tre brødrene, som utgjør et interessant og dynamisk trekløver. Forrest (Tom Hardy), lederen – fåmælt, barsk, med en naturlig autoritet som gjør at alle både frykter ham og fascineres av ham. Howard (Jason Clarke), den voldelige, nesten dyriske, som drikker sprit i store slurker rett fra destilleringsglasset og banker opp folk når det passer ham, med voldsomme knyttneveslag. Jack (Shia LeBeouf), yngstemann, og i filmens begynnelse den svake, pinglete. Spesielt treffende for denne treenigheten er den tidlige scenen hvor de lokale politimennene kommer på besøk. Forrest sitter rolig og avbalansert i gyngestolen på verandaen og ser på at Howard banker opp politimennene, Jack ser på det hele på avstand med en blanding av frykt, undring og fascinasjon.

Inn i bildet kommer etterhvert en annen eksentrisk karakter, spesialetterforskeren Charlie Rakes, spilt av Guy Pearce. Rollen er milevis fra hva Pearce vanligvis portretter, her er han en slesk, glatt, feminin og uhyggelig etterforsker som fremstår som en voldsom kontrast til de fleste andre karakterene i filmen. Charlie Rakes har fått i oppdrag å avsløre brødrenes spritproduksjon, et oppdrag han går løs på med alt han har. Disse fire mennene utgjør filmens sentrale karakterer. I tillegg finnes det en rekke bikarakterer, totalt sett er det snakk om et stort, mangefasettert og godt sammenvevd persongalleri.

Sakte, men sikkert, tar lillebror Jack Bondurant over hovedrollen i fortellingen. Der storebrødrene er skjeggete, fåmælte og brutale krigere perfekt tilpasset det lovløse mafialivet, er Jack med sitt barneaktige oppsyn og uskyldige blikk en voldsom kontrast. Jack er liten, pinglete og skjeggløs, han mangler storebrødrenes kynisme. Han har derimot en enorm vilje. Denne viljen bruker han for alt den er verdt, og sakte men sikkert opparbeider han seg mer tillit hos sine mer barske storebrødre. På denne måten kan Lawless nærmest sees som en slags oppvekstskildring, hvor Jack går fra å være den pinglete lillebroren som ikke får være med ut på sprigsmuglingseventyr, til å bli en sentral brikke i det store oppgjøret filmen beveger seg mot.

Det er mange gode rolletolkninger i Lawless. Spesielt gjør Tom Hardy en formidabel innsats som Forrest Bondurant. I god mafiafilmtradisjon spiller han en besk, fåmælt bandeleder, som ofte fremstår usmakelig, men som samtidig innehar noe som gjør at alle respekterer ham. En mann som dreper når det føles riktig. En mann som hevner sine egne. En mann av prinsipper. Allerede i ung alder har Forrest utviklet en stille, dirrende autoritet som nesten kan minne om Marlon Brandos Vito Corleone i Gudfaren.

Mafiafilmen er en vanskelig sjanger, det skal lite til før volden og blodspruten tar overhånd og det hele blir overdrevent og urealistisk. Lawless unngår slike feller. Dette gjør den ved å – i tillegg til action og vold – by på spennende karakterer, godt skuespill, en gripende, engasjerende fortelling, godt fotoarbeid og virkningsfull filmmusikk. Lawless er kanskje voldelig og brutal på grensen til det overdrevne, likevel er det ikke volden i seg selv som er viktig. Det er volden og dens rolle i fortellingen. Hillcoat har uttalt at Robert Penns film Bonnie and Clyde er en av hans store favoritter, og det er mye av den samme estetiserte volden i Lawless. Mennesker blir banket opp, skutt og drept: kamera portretterer det hele nærmest som kunst. Blodet velter ut av mørbankede menneskekropper i sterke rødtoner, scenen hvor en mann peprer en bil full av kulehull får en nesten sakral stemning.

Ett i særdeles nydelig eksempel på hvordan Hillcoat blander volden og estetikken finner man i scenen hvor Forrest nesten blir drept. Vi ser ham ligge på gårdsplassen, alene og hjelpesløs med blodet pumpende ut av kroppen, deretter ser vi himmelen, det laver ned med snø. Maggie Beauford (Jessica Chastain), den yndige caféservitrisen som av diverse årsaker er viklet inn i alt dette, kommer kjørende for ubevisst å redde livet til Forrest. Alt sammen akkompagnert av en vakker coverversjon av Grandaddys “So You’ll Aim Towards the Sky”. Sjelden har låtvalget til en scene føltes mer riktig. Her smelter det vakre og det voldelige sammen i en større enhet, en fantastisk filmscene man får lyst til å se igjen og igjen.

En av samtidens aller største amerikanske forfattere, Cormac McCarthy, har allerede blitt filmatisert en gang av Hillcoat i postapokalyptiske The Road. Hillcoat har visstnok også forsøkt å få i gang en filmatisering av Blood Meridian, boka som av mange regnes som McCarthys aller største verk. Med The Road og Lawless som bakteppe må man bare håpe at dette en dag blir virkelighet. McCarthys brutale westernunivers og Hillcoats spesielle grep på kombinasjonen vold og estetikk passer som hånd i hanske. Den dagen Blood Meridian eventuelt blir til en film av John Hillcoat er verdt å vente lenge på. Mens vi venter har vi The Proposition, The Road og Lawless, regissert av en av vår tids mest spennende filmskapere.