Forplantningsavtaler og hverdagsproblematikk
Filmen tar for seg et noe underlig scenario: To venner som vil ha barn sammen. Ærlig fortalt, men den virker til tider meget overfladisk. Skuepillet hever filmen til å bli en akseptabel, dog noe forutsigbar film. **
Originaltittel: Friends With Kids
Kategori: Romantisk komedie Regi: Jennifer Westfeldt Skuespillere: Adam Scott, Jennifer Westfeldt, Jon Hamm, Kristen Wiig, Maya Rudolph, Chris O’Dowd, Megan Fox, Edward Burns, Lee Bryant, Kelly Bishop, Cotter Smith. Spilletid: 1 time og 47 minutter
Det blir drama når vennene Jason (Adam Scott) og Julie (Jennifer Westfeldt) bestemmer seg for å ha barn sammen, uten å tenke på konsekvensene og ansvaret de sitter med som foreldre av barnet. De valgte å få barn grunnet deres alder. De tenkte dette var deres siste sjanse og grep dermed sjansen før det ble for sent. Vennene deres, som også har små barn, sliter i hverdagen med å holde orden. De lever et problematisk liv der deres barn krever all oppmerksomhet, så det blir ingen tid til romantiske utflukter. Når det viser seg at vennenes baby-avtale ikke byr på like mange problemer som deres venners normale omsorg av sine barn, da blir det uenigheter.
Vi følger en relativt rik vennegjeng som tilbringer dagene sine på dyre restauranter og har samlingsstunder der de snakker om livet sett fra deres perspektiv. Fokuset i deres samtaler dreier seg som regel om hvor storartet de kommer til å leve livet med barn, intetanende om at livet med unge pøbler byr på mange vanskeligheter.
Filmen portretterer hverdagslivet til velstående mennesker i New York – mye likt Gossip Girl og Sex & The City. Karakterene er vakre, rike og en smule selvsentrerte. De lever det gode liv i et av verdens metropoler. Det er dermed vanskelig å føle sympati for dem når de begir seg ut på noe såpass uansvarlig og idiotisk. Filmen har også en uvane av å forenkle ting, som f.eks prosessen ved å lage barn – ett forsøk var tydeligvis alt som skulle til. Det er små detaljer som ødelegger for filmens helhetsinntrykk.
Jeg skulle så inderlig ønsket en romantisk komedie som satte familietragedier og vaklende forhold på spissen – en film som klarer å fokusere på de riktige elementene ved utfordringer. Det er muligens for mye å forlange at en romantisk komedie skal ha en korrekt verdensskildring. Det må gå an å forvente mer enn klisjéfylt tematikk og forutsigbar dramaturgi. Gode filmer overrasker, denne gjør ikke engang et forsøk. Friends WIth Kids duger kun til motivasjon for de der ute som er venner og som har tanker om å få barn med en venn – som er helt med på den ideen.
Adam Scott spiller som regel en munnrapp ironiker med smarte replikker, men han viser også at han takler romantiske komedier og den sårbarheten som rollen hans har. Jennifer Westfeldt sjonglerer flere baller i luften ettersom hun både er hovedrolleinnhaver og regissør. Det går fint, dog filmen i seg selv er forholdsvis forutsigbar. Andre skuespillere som er verdt å nevne er: Jon Hamm (Mad Men) og Kristen Wiig (Bridesmaids). De spiller et par, som i begynnelsen var opptatt av ingenting annet en romantikk, senere ser vi dem bare krangle over småting – pga barnet de fikk.
*Dette blir for overfladisk. Skildringen av hverdagen får ikke den dybden filmen sårt trenger. Budskapet er vel også litt forvirrende, er det meningen at alle burde få seg barn med en venn man ikke finner attraktiv? Slutten er fryktelig anti-klimatisk, man vet allerede at de kommer til å bli sammen og når de først forenes slutter filmen brått. Den siste replikken gikk som følgende: Let me f*\* the s*** out of you! Det er vel og greit med romantikk og kjærlighet, men når det kommer på bekostning av historien, da mister seerne interessen. Filmen skiller seg ikke ut fra mengden, den er én eneste stor klisjé. **