Room 237 kunne gitt oss et friskt pust i filmdokumentar-sjangeren, men faller under sin egen vekt av konspirasjonsteorier og overanalytiske sekvenser.

Originaltittel: Room 237** Sjanger:** Dokumentar** Regi: **Rodney Ascher

Stanley Kubrick står uten tvil som en av tidenes beste filmskapere, og det er nok få som vil diskutere mot det faktum at filmografien hans innehar noen mesterlige verk. Blant annet finner vi The Shining, som er filmen Rodney Ascher legger under kniven med Room 237.

De siste månedene har det kommet mange ord om denne dokumentaren, og mye av det har vært svært positivt. Så da det ble kjent at filmen ville bli visst under Bergens Internasjonale Filmfestival (BIFF) i år, satt jeg den fort på programmet.

Dessverre blir det slik at Room 237 ikke bare er den eneste skuffende filmen jeg så på BIFF i år, men det er også den svakeste. For det første er filmen svært dårlig produsert, hvor veldig amatørmessig lydopptak preger store deler av filmen og gjør det til en frustrerende opplevelse. Men mest av alt er det de fem personene som gir sine stemmer til filmen som gjør det til en kjedelig filmdokumentar.

Ascher har fått fem folk med på laget, for å dele sine egne meninger og tolkninger av den klassiske filmen. Det skal sies at noen kommer med interessante og relevante innspill, men filmen preges av overanalytiske idéer som gjør at en ikke kan gjøre noe annet enn å himle med øynene. En av de uidentifiserte stemmene legger frem sin idé om at Stanley Kubrick orkestrerte månelandingen i 1969, og at The Shining ikke er noe annet enn en indirekte innrømmelse fra Kubrick sin side. Han legger frem noen scener fra filmen som liksom skal bekrefte dette, men de fleste blir bare dradd helt ut av proporsjon.

The Shining er nettopp en slik film som folk liker å kaste seg over, for å peke på helt banale og usynlige ting for å si at det er en utspekulert idé fra regissøren. I noen tilfeller er det ting å hente fra slike gjennomsyn, men de fleste som blir presentert her faller under den første kategorien. Ikke nok med at de virker banale, de blir dradd ut i lange sekvenser som gjør at det blir vanskelig å følge med.

**Room 237 er kanskje verdt å se om du er glad i konspirasjonsteorier eller unødvendige lange forklaringer som ikke kommer noen vei, men for filmfanatikere som liker The Shining er det like greit å få en uerfaren kompis til å analysere den. **