The House at the End of the Street er en typisk og generisk skrekkfilm som ikke er verdt å se. 

Originaltittel: The House at the End of the Street** Sjanger:** Skrekk** Regi:** Mark Tonderai** Manus:** David Loucka** Skuespillere:** Jennifer Lawrence, Max Thieriot, Elisabeth Shue, Gil Bellows…

Jeg liker å holde ingressene litt vag og mystisk i de fleste anmeldelsene mine, men i dette tilfellet ville jeg bare konstantere hva jeg synes om filmen.  Vi blir med på en generisk, konvensjonell og rett ut dårlig film som ser ut til å ville ta sjanser, men ender bare opp med å falle i fra hverandre.

Historien er nesten ikke verdt å nevne. Ei ung jente dreper sine foreldre på brutalt vis, og fire år senere møter vi Jennifer Lawrence og moren som flytter inn i nabohuset til morder-jenta. De kommer med noen klisjéfylte kommentarer om husets historie på så monotont vis at jeg nesten mistet litt av sansen jeg har fått for Jennifer Lawrence i det siste.

Hun har kanskje ikke imponert ordentlig utenfor The Hunger Games-målgruppen, og til tross for at jeg ikke var en stor fan av den heller synes jeg hun gjorde en god jobb. Men det er filmer som Winter’s Bone og den premiereaktuelle Silver Linings Playbook hvor hun virkelig får frem hvor flink hun er i yrket.

Det er da en kjedelig historie å følge, og spesielt når den følger Twilight-trenden og introduserer en slags forbudt kjærlighet for Lawrences karakter. Det hele er et eneste klisjéfylt rot, og ingenting rundt historien er skremmende i det hele tatt.

Filmen fokuserer heller på å (prøve) å skremme oss med forskjellige sjokkeffekter, men igjen er disse brukt på så konvensjonelt vis at selv en skrekkfilm-jomfru kunne forutsett hvor og når ansiktet og bassen slår til. Det er en scene, første gang vi får se «trusselen» etter åpningssekvesen, hvor kameraet pannorerer sakte fra et nærbilde av en karakter til «trusselen». Og akkurat samtidig kommer det en dundrene lyd fra høytalerne.

Filmen er langtekkelig, uinteressant og verst av alt for en skrekkfilm, ikke skummel i det hele tatt. Det eneste som kan sies er at Jennifer Lawrence har én eller to gode scener i filmen, men ellers sliter hun med et veldig dårlig manus som ikke spiller på de få styrkene hun faktisk har som skuespillerinne. Styr unna!