Topp 10: Filmer å se i 2013
I denne topplisten ser vi på filmer som (mest sannsynlig) kommer på kino i år og som vi gleder oss til. Lista er subjektiv, så ikke forvent at alle dine favoritter er med.
10. Gravity
Gravity marker Alfonso Cuaróns tilbakekomst til registolen etter mesterverket som er Children of Men. Cuarón beviste med nevnte film at han er en regissør som kan levere på alle punkter. Historie, skuespillerintruksjoner og spesielt fotoarbeidet.
Rent tematisk kan det se ut til at Gravity ikke vil nå opp til Children of Men, men det er fortsatt veldig spennende å se hva Cuarón kan gjøre. Han har i hvert fall mye rom til å leke med fotoarbeid og skape et nydelig kammerspill med karakterene sine i det store mørke verdensrommet.
9. Twelve Years a Slave
Regissør Steve McQueen tok faktisk tredjeplassen i vår toppliste for beste regissører gjennom tidene, og det med kun to filmer i sin filmografi. Både Hunger og Shame er filmer som tilbyr unike, kontroversielle og uredde historier med et solid filmteknisk lag under seg.
I Twelve Years a Slave er Steve McQueen tilbake med nok en historie som fort kan bli kontroversiell, og oversett av Akademiet av den grunn, og igjen er Fassbender på rollelisten. Men denne gang har McQueen også fått med seg flere store navn, som Brad Pitt, Paul Giamatti, Sarah Paulson og ikke minst Benedict Cumberbatch. McQueen står for oss som en av de beste regissørene gjennom tidene, og med Fassbender og Cumberbatch som står som to av de beste skuespillerne i dag, kan dette ikke bli annet enn en suksess.
8. Nymphomaniac
Enda en regissør mange skygger unna fordi tematikken i filmene hans er for kontroversiell eller fordi mannen i seg selv er det. Lars von Trier har hatt sine oppturer og nedturer i ”kjendislivet” men det er ingen tvil om at han har markert seg blant de beste i industrien, og uten tvil den mest innflytelsesrike danske regissøren gjennom tidene (med flere).
Med Nymphomaniac tar han det et steg lenger ved å lage et to delt erotisk drama med en meget underlig rolleliste hvor alt av seksuelle handlinger visst nok skal være ekte. Lite er fortsatt kjent om filmens egentlige plott, men vi følger Charlotte Gainsbourg, en selvdiagnosert nymfoman, som forteller om sine opplevelser til en mann. Det blir spennende å se hva von Trier kan gjøre med dette, og la oss bare håpe at kinoene ikke er redde for å vise den usensurerte versjonen av filmen når den endelig kommer.
7. Don Jon’s Addiction
De siste årene har Joseph Gordon-Levitt markert seg som en av de beste ungguttene i mainstream Hollywood-film, men han har også gjort det stort med forskjellige indie-filmer. Blant annet Rian Johnsons Brick.
I Don Jon’s Addiction finner vi han derimot ikke bare på skjermen, men også bak kamera. Dette er Gordon-Levitts regissør-debut, og ut ifra det lille som er kjent virker det, om ikke lovende, veldig spennende. Gordon-Levitt gir inntrykk for å elske industrien i nesten alle intervjuer jeg har sett, og det er ofte en indgrediens som er med i gode filmer.
6. Spring Breakers
Helt frem til de forskjellige anmeldelsene for denne filmen kom i fjor var dette på mange måter en slags ”guilty pleasure” for meg. Når de da kom, og flere faktisk dro paralleller til Terrence Malick gikk forventningene mine offisielt opp i taket.
Spring Breakers ser ut til å bli en slags festens kunst-film, og er nok akkurat det vi trenger for å kunne introdusere et enklere og mindre individuelt publikum til kunst-film. Hvorvidt rollelisten faktisk har de beste CV’ene på denne listen er ikke relevant, dette ser magisk ut.
5. The East
Som jeg sa i min personlige toppliste med filmer fra 2012 er Brit Marling en av mine kjære favoritter som jobber i dag. Nå er hun tilbake med Sound of My Voice-co-regissør, Zal Batmanglii for å gi oss noe som sikkert blir enda en tankevekkende film. Ærligtalt vet jeg ingenting om The Easts plott, fordi jeg har full tillit til at Marling og Batmanglii har noe stort og unikt på lur, så jeg vil ikke vite noe i forkant.
Det er også spennende å se at de utvider rollelisten litt, til noen mer kjente ansikter enn tidligere. Blant annet kjekkasen Alexander Skarsgård og ungjenta Ellen Page.
4. Evil Dead
Det er nok ingen som ikke har hørt om den klassiske skrekk(komedien) fra 80-tallet, Evil Dead. Ikke bare var den på mange måter med på å definere sjangeren, før jeg ble født vel og merke, men den står i dag som en ordentlig kult klassiker. Personlig er jeg en stor fan av den, selv uten å vokse opp med den lik mange andre som liker den.
I denne ”remaken” er Bruce Campell og Sam Mandes kreditert som produsenter, og ut ifra det vi har hørt opp imot lanseringen har de hatt mye å si på selve produksjonen og de er visstnok fornøyd. Noe jeg ikke tviler på et sekund ut ifra de to trailerne som har kommet. Gud bedre! Dette blir underholdning ulikt noe annet på denne listen.
3. The Place Beyond the Pines
I 2011 var Blue Valentine en av mine personlige favoritter. Så når jeg hørte at Derek Cianfrance skulle lage enda en film var jeg solgt på sekundet. Når jeg da fikk vite at Ryan Gosling nok engang skulle spille hovedrollen steg forventingene enda kraftigere.
De to hadde, sammen med Michelle Williams, en helt unik kjemi i Blue Valentine og jeg håper virkelig jeg ser det gjenskapt her. Nå har jeg unngått å sett trailere og klipp, rett og slett fordi jeg ikke vil vite noe om den før jeg går inn i kinosalen senere i år.
2. Only God Forgives
Enda en Ryan Gosling-film, og begge så høyt på listen. Igjen handler det om skuespiller og regissør-duoen, og her er det Nicolas Winding Refn som i 2011 ga oss Drive. En enkelt og greit kul film som ga oss mye mer enn en kanskje skulle tro.
Dette er også et klassisk eksempel av, har ikke sett for mye på klipp og bilder som er lansert fordi jeg ikke vil vite for mye når jeg sitter meg ned for å se den. Det eneste jeg vet er at Gosling denne gang spiller en respektert skikkelse i Bangkoks underverden, og at noen skal slåss. Det blir spennende å se hva Refn kan gjøre med en slik ”subkultur” i det miljøet, med tanke på hans tidligere Pusher-filmer.
1. The Master
Jeg liker å si at Paul Thomas Anderson er den beste filmskaperen som jobber i dag, rent objektivt. Selv om mange kanskje vil si seg uenig i det, er det nok få som vil si at han er en dårlig filmskaper.
Med en filmografi som går fra atmosfæriske karakterstudier til Kubrick-lignende fotokjøringer er han alltid moro å følge. Ulikt så mange andre ordentlig gode regissører er ikke PTA redd for å gjøre nye og spenstige ting i filmene sine, og det er ikke lett å vite hva du vil få servert.
The Master ser ut til å kunne konkurrere med min personlige favoritt, There Will be Blood, spesielt på grunn av de to hovedrolleinnhaverne Phillip Seymour Hoffman og Joaquin Phoenix. Trailerne er elegant, stilfull og ikke minst interessante å se på.