Klisjéfri og fantastisk
Harrison Ford har sin beste rolle i «42» siden Indiana Jones og Han Solo. Han er rett og slett spektakulær i denne fortellingen om Jackie Robinson.
Han kan faktisk ikke beskrives på noen annen måte. De siste årene så har han kun blitt kjent som en gretten, gammel mann som ikke klarer en seriøs og god rolle (eksempel: Morning Glory). I «42» så spiller han Branch Rickey som er sjefen for Brooklyn Dodgers. Han er kjent for å ha hentet den første svarte spilleren til Major League Baseball (MLB) i 1947.
Spillerens navn var Jackie Robinson, og han ryddet vei for et arsenal av svarte spillere i årene som fulgte. Dette er historien om kampen, ydmykelsen, sinnet og talentet til Jackie Robinson. Og sjokkerende nok så er dette ikke nok en pompøs og klisjéfylt idrettsfilm. Den er fantastisk filmet og du sitter igjen med en god følelse. Rett og slett en god film om en del av USAs historie. I hovedrollen finner vi Chadwick Boseman, som har hatt gjesteopptredener i en del tv-serier, men en for meg rimelig ukjent skuespiller. Han er også fremragende, men alle surfer som nevnt på prestasjonen til herr Harrison Ford.
«You want a player who doesn’t have the guts to fight back? No, I want a player with the guts not to fight back.»
Jeg kan ikke mye om Oscar, og jeg pleier som regel ikke å være tøff nok i trynet til å slenge ut påstander om hvem som fortjener hva. Men Harrison Ford leverer virkelig en Oscar-verdig rolle. Han gir deg frysninger på ryggen i flere tordentaler til rasister, før han i neste scene gir deg en tåre i øyet. Dette er en av mine favorittscener fra hele filmen:
Brian Helgeland har manus og regi på denne herlige idrettsfilmen. Helgeland er langt fra en mann med mye erfaring som regissør, men det synes ikke i det hele tatt. «42» er så deilig filmet og utført at jeg hadde lyst til å se den en gang til rett etter at jeg var ferdig. Det skal sies at Helgeland er en mann som står bak mye bra. Han var regissør og manusforfatter på A Knight’s Tale og han hadde også manus på Robin Hood, Mystic River og L.A. Confidential. En annen ting jeg ble overrasket over var filmens nogenlunde lave budsjett. Den har «kun» 40 millioner dollar i budsjett, men som et kvalitetsstempel så kan jeg si at filmen dro inn nesten hele budsjettet kun i åpningshelgen. Det er veldig imponerende!
Filmen ble aldri tatt inn på norske kinoer, noe jeg selvfølgelig synes er en stor skam. Jeg vil anta at det er på grunn av at det er en baseball-film og noe et norsk publikum ikke er spesielt kjent med. Men det kommer i andre rekke. Dette er først og fremst en film om to vanvittig tøffe rollefigurer, og et karakterdrama av de sjeldne. Baseball er bare det som ligger bak og som driver historien fremover. Dette er en glimrende film uansett om du liker idrettsfilmer eller ikke. Jeg koste meg i samtlige 128 minutter, og det tror jeg du også kommer til å gjøre!
Originaltittel: 42
Sjanger: Sport / Drama
Varighet: 2 timer og 8 minutter
Regi: Brian Helgeland
Musikk: Mark Isham
Skuespillere: Max Gail, Harrison Ford, John C. McGinley,Christopher Meloni, Lucas Black, Toby Huss,Hamish Linklater, Alan Tudyk, Ryan Merriman,T.R. Knight, James Pickens Jr., Brad Beyer, Nicole Beharie, Chadwick Boseman, Andre Holland